kondrokalsinose

Kondrokalsinose, kalkavleiringer i leddbrusk. Det har lenge vært kjent at det ved hjelp av røntgenundersøkelser av og til kan påvises kalk i leddbrusk, mellomvirvelskiver og menisker i ledd. Typisk for sykdomsbildet er anfall med leddbetennelser som minner om urinsyregikt, og sykdomsmekanismen er på mange måter som ved denne sykdommen. På grunn av likheten med urinsyregikt kalles tilstanden også pseudogikt.

Man ser en viss familiær opphoping av kondrokalsinose, og sykdommen forekommer ikke sjelden. Det er særlig eldre mennesker som angripes, og både menn og kvinner rammes. Det er først og fremst store og mellomstore ledd som affiseres, spesielt kneledd og håndledd.

Ved urinsyregikt utfelles urinsyrekrystaller i leddvæsken, og dette resulterer i en betennelsesreaksjon. Ved kondrokalsinose er det krystaller av kalsiumpyrofosfatdihydrat som utfelles. Siden det er krystaller som fremkaller symptomene, betegnes begge tilstander krystallgikt, og de kan forekomme samtidig. Ellers sees kondrokalsinose hyppig hos mennesker som har artrose. Diagnosen stilles ved å påvise de typiske rombeformede kalsiumpyrofosfatdihydrat-krystallene i leddvæsken (ved mikroskopi i polarisert lys).

Leddene blir hovne, leilighetsvis røde og også ømme. Under anfallene kan pasienten føle seg uvel og ha lett feber.

Ved anfall er det nødvendig med ro og avlastning. Betennelseshemmende medikamenter kan brukes og lindrer ofte godt. Tapping av leddvæske og injeksjon med kortikosteroider er effektiv behandling. Kolkisin, som ofte har god effekt ved urinsyregikt, virker ikke så godt ved kondrokalsinose.

I noen tilfeller kan sykdommen være svært plagsom, men ikke farlig.