kondrokalsinose

Kondrokalsinose. Røntgenbilde av kne som viser små forkalkninger i begge menisker hos en 65 år gammel mann som også har artrose
Kondrokalsinose i kne Dr Ali Abougazia, Radiopaedia.org, rID: 21512. CC BY NC SA 3.0

Kondrokalsinose kjennetegnes ved kalkavleiringer i form av kalsiumpyrofosfat i leddbrusk, menisker og mellomvirvelskiver. Sykdommen kalles også pyrofosfatkrystallartritt. Typisk for sykdomsbildet er anfall med leddbetennelser som minner om urinsyregikt. På grunn denne likheten med urinsyregikt, ble tilstanden tidligere kalt pseudogikt.

Faktaboks

Uttale
kondrokalsinˈose
Etymologi
av kondro-

Forekomst

Forekomsten av kondrokalsinose øker med alderen og er sjelden før 40 års alder. Blant personer over 85 år kan kondrokalsinose påvises hos hele 50%. Det finnes imidlertid en sjelden, arvelig form som angriper personer allerede i 30-40 års alder. Kvinner og menn får kondrokalsinose omtrent like hyppig.

Årsaker

Sykdomsårsaken er nedslag av kalsiumpyrofosfatdihydrat og forkalkninger, til forskjell fra urinsyregikt der urinsyrekrystaller utfelles. Begge tilstandene kalles krystallartritt eller krystallgikt. Kondrokalsinose er hyppig hos mennesker som har artrose og kan utløses av skader, operasjoner og akutte sykdommer.

Symptomer

Symptomene kan være akutt hovne, røde, varme og ømme ledd. Under slike kraftige anfall kan uvelhet og lett feber forekomme. Blodprøver viser da vanligvis forhøyet CRP og senkningsreaksjon. Slike anfall ligner urinsyregikt, men høye verdier for urinsyre i blod og urinsyrekrystaller i leddvæske forventes ikke ved kondrokalsinose.

Sykdommen kan også foreligge uten symptomer og påvises da tilfeldig ved bildediagnostikk, som røntgenbilder eller ultralydundersøkelse. I andre tilfeller foreligger samtidig artrose. Det er først og fremst store og mellomstore ledd som angripes, spesielt kneledd og håndledd.

Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer, bildediagnostikk og ved å påvise de typiske rombeformede krystallene av kalsiumpyrofosfatdihydrat i leddvæsken (ved mikroskopi i polarisert lys).

Behandling

Ved anfall er det nødvendig med avlastning og nedkjøling av varme ledd. Betennelseshemmende medikamenter kan brukes og lindrer ofte godt. Tapping av leddvæske og injeksjon med kortikosteroider er effektiv behandling. NSAIDs har lindrende virkning, men hos eldre personer må en spesielt være oppmerksom risikoen for bivirkninger. Kolkisin eller prednisolon er alternativer, hvorav kolkisin også kan forebygge anfall.

Prognose

De akutte anfallene er svært plagsomme, men ikke farlige. Den kroniske formen kan medføre leddskader som ved artrose eller ligne leddgikt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg