senkningsreaksjon

Senkningsreaksjon er en blodtest som foregår ved at en blodprøve fylles på et tynt glassrør opp til 200 millimeter-merket. Prøven tilsettes natriumcitrat, som forhindrer koagulasjon. Deretter stilles glassrøret loddrett i et stativ, slik at de røde blodcellene synker mot bunnen og etterlater et klart plasmalag øverst. Etter en time noteres lagets tykkelse i millimeter.
Av /Shutterstock.

Senkningsreaksjon (SR) er en blodtest som gjenspeiler hvor raskt røde blodceller synker mot bunnen i et rør som står i loddrett stilling i én time. Senkningsreaksjonen kan være forhøyet ved en rekke sykdommer, blant annet infeksjoner og bindevevssykdommer.

Faktaboks

også kjent som:
blodsenkning, sedimentasjonsreaksjon, SR, engelsk: sedimentation rate

Virkemåte

Røde blodceller er tyngre enn blodplasma og vil derfor alltid synke til bunns, men de synker raskere hvis de kleber seg sammen (agglutinerer), fordi deres samlede overflate da blir mindre. I normalt plasma frastøter de røde blodcellene hverandre fordi de er negativt ladd (som magnetiske poler), og de kleber seg i liten grad sammen. De røde blodcellene kan forandre elektrisk ladning og bli mer tilbøyelige til å klebe seg sammen hvis konsentrasjonen av bestemte proteiner i blodplasma blir forhøyet. Spesielt gjelder dette konsentrasjonen av fibrinogen, et protein som er sentralt i blodets koagulering.

Fibrinogenkonsentrasjonen og dermed også SR kan være økt ved en lang rekke sykdommer, blant annet infeksjoner, nyre- og leversykdommer, bindevevssykdommer (deriblant leddgikt og giktfeber), koronartrombose og visse kreftsykdommer.

Tolkning

Muligheten til å påvise eller utelukke sykdom basert på SR overdrives ofte. Forhøyet SR er en uspesifikk reaksjon som bare tyder på at det kan foreligge sykdom. Forhøyet SR bør føre til videre klinisk og laboratoriemessig undersøkelse, men omfanget av undersøkelsen og videre oppfølging bør avpasses etter graden av SR-forhøyelse og særlig av om personen har symptomer på sykdom. Ved noen sykdommer, særlig leddsykdommer, varierer SR ofte med sykdommens forløp, og målingen kan brukes som kontroll på virkningen av behandlingen. Normal SR utelukker ikke at det foreligger en sykdom, som for eksempel leddgikt, men det vil likevel være en faktor som legen vil tillegge vekt ved vurderingen av pasientens helsetilstand. SR stiger jevnt hos gravide og når et maksimum rett før fødselen.

Fremgangsmåte

Målingen utføres på en blodprøve som fylles på et tynt glassrør opp til 200 millimetersmerket. Prøven tilsettes natriumsitrat, som forhindrer koagulasjon. Deretter stilles glassrøret loddrett i et stativ, slik at de røde blodcellene synker mot bunnen og etterlater et gjennomsiktig plasmalag øverst. Etter en time noteres lagets tykkelse i millimeter. SR regnes som forhøyet dersom den er over 10 millimeter for menn og over 20 millimeter for kvinner og barn. SR er ofte noe høyere hos eldre mennesker enn hos yngre uten at det foreligger noen sykdom. En SR-forhøyelse over 70 millimeter hos en person uten feber må alltid tas alvorlig.

SR kan også bestemmes automatisert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg