lystgass

Lystgass, smak- og luktfri gass med smertestillende (analgetisk) og søvngivende (sedativ) effekt. Den påvirker respirasjonen og sirkulasjonen relativt lite, men den smertestillende effekten er for svak til at den kan brukes som eneste anestesimiddel ved større operasjoner. Lystgass øker den smertestillende effekten av andre anestesimidler, og tilsettes derfor innåndingsluften i en konsentrasjon på 50–70 % ved de fleste former for generell anestesi. Blandet med oksygen (vanligvis 25–50 % oksygen), og kombinert med kortvirkende sovemidler og små doser kortvirkende analgetika, gir den imidlertid tilfredsstillende anestesi for mindre og kortvarige inngrep. Inhalasjon av en lystgass/oksygen-blanding (ofte 50–50 %) er også brukt som smertestillende middel under fødsler og ved tannbehandling. Brukes dessuten som rusmiddel.

Lystgass har i dyrestudier gitt utviklingsdefekter (teratogen effekt) hos fostre, både hvis den har vært gitt i høy konsentrasjon over kort tid (analogt med bruk som anestesigass ved operasjon av gravide) og ved langvarig eksposisjon for lave konsentrasjoner (som hos anestesi- og operasjonsstuepersonell). Endelig konklusjon på hvorvidt dette også kan skje hos mennesker, foreligger ikke. Langvarig lystgassbehandling – dvs. mye lenger enn en vanlig narkose – kan gi benmargs- og nerveskader.

Lystgass er smak- og luktfri og kan, når den anvendes alene, gi pasientene en følelse av oppstemthet og utløse latteranfall, herav navnet.

• anestesi
• anestesimidler