Kvalme er en vanlig bivirkning av lystgass, mens ruseffekten hos noen kan oppleves ubehagelig.
Lystgass kan påvirke arvestoffet (DNA) og har i dyrestudier gitt utviklingsdefekter (teratogen effekt) hos fostre, både hvis den har vært gitt i høy konsentrasjon over flere timer og ved langvarig eksponering av lave konsentrasjoner. Man har ikke påvist denne typen effekter ved bruk hos menneske til vanlig anestesi eller fødsler, eller for operasjonsstuepersonale eller jordmødre. Ved langvarig bruk til intensivpasienter ble det i sin tid påvist svikt i benmargsfunksjonen, og denne type bruk er derfor forlatt.
Ved regelmessig bruk av lystgass som rusmiddel rapporteres det om økende forekomst av nevrologiske symptomer, slik som lammelser, nummenhet og gangproblemer som et resultat av N20 indusert B12-mangel. Slik mangel kan gi ryggmargsskade og ødeleggelse av perifere nerver.
Lystgass er en viktig klimagass med lang levetid i atmosfæren, og bidrar både til drivhuseffekt og nedbryting av ozonlaget. En økning av lystgassinnholdet i atmosfæren de siste ti-årene tilskrives økning i utslipp fra bakterier som slipper ut lystgass når de bryter ned biomasse, for eksempel i forbindelse med økende global gjødsling av jordbruksområder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.