Lystgass er en atmosfærisk gass, som også fremstilles industrielt for anestesi- og næringsmiddelformål. Den er smak- og luktsvak og har en søvndyssende, rusende og svakt smertestillende (analgetisk) effekt.
Lystgass har kjemisk formel N₂O og har kjemisk navn dinitrogenoksid.
Ved medisinsk bruk må lystgass blandes med 20 prosent oksygen. Denne blandingen er ikke sterk nok til å gi fullgod søvn, smertelindring eller generell anestesi alene, men kan brukes som et tillegg for å redusere dosen av andre anestesimidler ved generell anestesi (narkose).
Lystgass brukes også i 50 prosent blanding med oksygen for å dempe smerte og ubehag ved fødselsrier, ved tannbehandling eller ved plagsomme undersøkelser hos barn.
Fordeler med lystgass er at den i relativt liten grad påvirker respirasjonen og sirkulasjonen, og den går svært raskt inn i og ut av kroppen, noe som er nyttig for eksempel ved bruk under pågående fødselsrier med pauser mellom riene.
Langvarig og sammenhengende lystgassbruk i anestesidosering (50–67 prosent) utover 12–24 timer i strekk kan gi beinmargs- og nerveskader, av samme type som ved B12-mangel. Når lystgass brukes medisinsk passer helsepersonell på at pasienten får nok oksygen og de forsøker å unngå utslipp av lystgass i rommet. Det foreligger strenge krav til utstyr for administrering og overvåking, samt til avsug og ventilasjon ved bruk av lystgass.
Lystgass kan brukes som drivgass i aerosoler i næringsmiddelindustrien, i drinker og som konserveringsgass i tett forpakning av næringsmidler.
Lystgass kan også brukes for å oppnå kortvarig effekt økning i forbrenningsmotorer, for eksempel i raketter og racerbiler.
Lystgass gir oftest en oppstemt følelse av rus, som noen ganger kan fremkalle spontan latter, derav navnet. Lystgass ble brukt som underholdning ved sirkus og i sosiale sammenhenger på 1800-tallet.
Fordi lystgass er et svakt rusmiddel har det skjedd dødsfall når man i misbrukssammenheng har pustet inn ren lystgass uten nødvendig innblanding av livsnødvendig oksygen. Dette kan skje hvis man puster inn lystgass direkte fra en sylinder under trykk eller fra en ballong fylt med ren lystgass.
Lystgass brukes i økende grad som rusmiddel hos unge som ikke er klar over bivirkningene.
Kvalme er en vanlig bivirkning av lystgass, mens ruseffekten hos noen kan oppleves ubehagelig.
Lystgass kan påvirke arvestoffet (DNA) og har i dyrestudier gitt utviklingsdefekter (teratogen effekt) hos fostre, både hvis den har vært gitt i høy konsentrasjon over flere timer og ved langvarig eksponering av lave konsentrasjoner. Man har ikke påvist denne typen effekter ved bruk hos menneske til vanlig anestesi eller fødsler, eller for operasjonsstuepersonale eller jordmødre. Ved langvarig bruk til intensivpasienter ble det i sin tid påvist svikt i benmargsfunksjonen, og denne type bruk er derfor forlatt.
Ved regelmessig bruk av lystgass som rusmiddel rapporteres det om økende forekomst av nevrologiske symptomer, slik som lammelser, nummenhet og gangproblemer som et resultat av N20 indusert B12-mangel. Slik mangel kan gi ryggmargsskade og ødeleggelse av perifere nerver.
Lystgass er en viktig klimagass med lang levetid i atmosfæren, og bidrar både til drivhuseffekt og nedbryting av ozonlaget. En økning av lystgassinnholdet i atmosfæren de siste ti-årene tilskrives økning i utslipp fra bakterier som slipper ut lystgass når de bryter ned biomasse, for eksempel i forbindelse med økende global gjødsling av jordbruksområder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.