vestibularisnevritt

Anslagsvis 500–1000 nordmenn får vestibularisnevritt årlig. Kvinner og menn rammes omtrent like hyppig. Sykdommen oppstår oftest i voksen alder og er uvanlig hos barn.

Den antatte årsaken til vestibularisnevritt er reaktivering av herpes simplex-virus som finnes latent i balansenerven etter tidligere smitte. Herpes simplex-virus er årsak til munnsår og forkjølelsessår, og en stor andel av befolkningen smittes av dette viruset i løpet av barndommen. Når man først er smittet, vil viruset etter hvert gå over i en hvilende tilstand der virusets arvestoff (DNA) befinner seg i nerveganglier i hodet. Viruset kan fra tid til annen blusse opp og blant annet gi forkjølelsessår. Studier har påvist DNA fra herpes simplex-virus i gangliet til balansenerven hos mennesker. Undersøkelser av balansenerven til avdøde som har hatt vestibularisnevritt viser skader på nerven som ligner dem man ser etter virusinfeksjoner. Dette er noen av grunnene til at man antar at dette viruset kan være årsaken til vestibularisnevritt.

Balansenerven står i forbindelse med sentre i hjernen som oppfatter hodebevegelser, kontrollerer balanse og øyebevegelser samt utløser brekninger (brekningssenteret i hjernestammen). Aktiviteten (impulsfrekvensen) i balansenerven på høyre og venstre side forteller hjernen om hodet står i ro eller er i bevegelse, samt hvilken stilling hodet befinner seg i. Når hodet for eksempel roterer mot høyre, øker impulsfrekvensen i balansenerven på høyre side, mens frekvensen på venstre side avtar. Hvis balansenerven på en side lammes, oppleves dette på samme måte som om hodet kontinuerlig roterer mot den andre siden. Samtidig oppstår ufrivillige øyebevegelser i form av nystagmus som slår mot den friske siden, falltendens mot den syke siden samt kvalme og brekninger.

Grunnen til at symptomene går over, er at nervecellene i balansekjernene i hjernestammen på den skadede siden etter en stund gjenopptar sin hvileaktivitet. Denne mekanismen kalles sentral vestibulær kompensasjon. I tillegg er trening og fysisk aktivitet viktig for at symptomene skal gå over raskest mulig.

Symptomene på vestibularisnevritt er akutt innsettende svimmelhet, kvalme, brekninger, betydelig ustøhet og ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). Hørselen er ikke påvirket, og det er heller ikke andre symptomer fra nervesystemet.

Symptomene begynner akutt og utvikler seg vanligvis i løpet av sekunder til timer. Det er som oftest ingen bestemte forvarsler, men et mindretall av pasientene får symptomene i forbindelse med en luftveisinfeksjon. Symptomene forverres av hodebevegelser, men forsvinner ikke helt om man ligger i ro. De kraftigste symptomene bedrer seg i løpet av en til to dager, men lettere svimmelhet varer ofte i uker til måneder. Hos et lite mindretall kan symptomene være mer langvarige og plagsomme.

Selv om vestibularisnevritt er en ufarlig sykdom, kan akutt svimmelhet også være symptom på mer alvorlige tilstander. Rask legeundersøkelse er derfor viktig.

Diagnosen stilles på bakgrunn av de typiske symptomene – akutt svimmelhet, kvalme, brekninger, falltendens og nystagmus. Lammelse av balansenerven bekreftes ved spesialundersøkelser (vestibularisprøver).

For å skille vestibularisnevritt fra andre mer alvorlige sykdommer, er det ofte nødvendig med undersøkelser av hjertet, sirkulasjons- og nervesystemet. MR-undersøkelse av hjernen er i noen tilfeller til hjelp.

Symptomene kan i starten være svært ubehagelige og til dels skremmende. Engstelse medvirker til å forverre symptomene, og kan forhindres ved hjelp av rask diagnostisk avklaring og informasjon. Sengeleie og ro demper symptomene det første døgnet, og midler mot kvalme kan være til hjelp. Noen studier tyder på at behandling med kortison kan forkorte sykdomsforløpet. Etter ett til to døgn vil de verste symptomene vanligvis ha roet seg, og det er da viktig å starte opptrening av balansen. Rehabilitering med spesielle treningsprogrammer (vestibulær rehabilitering) er vist å ha god effekt.

• balansenerven
• svimmelhet
• nystagmus