vestibularisnevritt

Vestibularisnevritt er en sykdom som rammer balansenerven i det indre øret slik at nerven lammes. Sykdommen kjennetegnes av akutt svimmelhet, ustøhet, kvalme og ufrivillige øyebevegelser kalt nystagmus. Sykdommen er ufarlig, og symptomene avtar i løpet av dager til uker, men noen kan oppleve mer langvarige plager. Ved akutt svimmelhet er rask legeundersøkelse viktig, siden symptomene også kan skyldes mer alvorlige sykdommer som hjerneslag.

Faktaboks

Etymologi

Fra latin neuritis vestibularis 'betennelse i balansenerven'.

Også kjent som

«Virus på balansenerven»

Forekomst

Anslagsvis 500–1000 nordmenn får vestibularisnevritt årlig. Kvinner og menn rammes omtrent like hyppig. Sykdommen oppstår oftest i voksen alder og er uvanlig hos barn.

Årsak og mekanismer

Balansenerven i det indre øret kobler buegangene og øresteinsorganene (macula utriculi og sacculi) i det indre øret til blant annet balansekjernene i hjernestammen. Ved vestibularisnevritt er oftest den øvre grenen påvirket. Figuren er modifisert etter Curthoys et al. Clin Exp Pharmacol Physiol 2014; 41: 371–80.

Balansenerven i det indre øret av . CC BY NC SA 3.0

Den antatte årsaken til vestibularisnevritt er reaktivering av herpes simplex-virus som finnes latent i balansenerven etter tidligere smitte. Herpes simplex-virus er årsak til munnsår og forkjølelsessår, og en stor andel av befolkningen smittes av dette viruset i løpet av barndommen. Når man først er smittet, vil viruset etter hvert gå over i en hvilende tilstand der virusets arvestoff (DNA) befinner seg i nerveganglier i hodet. Viruset kan fra tid til annen blusse opp og blant annet gi forkjølelsessår. Studier har påvist DNA fra herpes simplex-virus i gangliet til balansenerven hos mennesker. Undersøkelser av balansenerven til avdøde som har hatt vestibularisnevritt viser skader på nerven som ligner dem man ser etter virusinfeksjoner. Dette er noen av grunnene til at man antar at dette viruset kan være årsaken til vestibularisnevritt.

Balansenerven står i forbindelse med sentre i hjernen som oppfatter hodebevegelser, kontrollerer balanse og øyebevegelser samt utløser brekninger (brekningssenteret i hjernestammen). Aktiviteten (impulsfrekvensen) i balansenerven på høyre og venstre side forteller hjernen om hodet står i ro eller er i bevegelse, samt hvilken stilling hodet befinner seg i. Når hodet for eksempel roterer mot høyre, øker impulsfrekvensen i balansenerven på høyre side, mens frekvensen på venstre side avtar. Hvis balansenerven på en side lammes, oppleves dette på samme måte som om hodet kontinuerlig roterer mot den andre siden. Samtidig oppstår ufrivillige øyebevegelser i form av nystagmus som slår mot den friske siden, falltendens mot den syke siden samt kvalme og brekninger.

Grunnen til at symptomene går over, er at nervecellene i balansekjernene i hjernestammen på den skadede siden etter en stund gjenopptar sin hvileaktivitet. Denne mekanismen kalles sentral vestibulær kompensasjon. I tillegg er trening og fysisk aktivitet viktig for at symptomene skal gå over raskest mulig.

Symptomer

Symptomene på vestibularisnevritt er akutt innsettende svimmelhet, kvalme, brekninger, betydelig ustøhet og ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). Hørselen er ikke påvirket, og det er heller ikke andre symptomer fra nervesystemet.

Tidsforløp

Symptomene begynner akutt og utvikler seg vanligvis i løpet av sekunder til timer. Det er som oftest ingen bestemte forvarsler, men et mindretall av pasientene får symptomene i forbindelse med en luftveisinfeksjon. Symptomene forverres av hodebevegelser, men forsvinner ikke helt om man ligger i ro. De kraftigste symptomene bedrer seg i løpet av 1–2 dager, men lettere svimmelhet varer ofte i uker til måneder. Hos et lite mindretall kan symptomene være mer langvarige og plagsomme.

Diagnosen

Selv om vestibularisnevritt er en ufarlig sykdom, kan akutt svimmelhet også være symptom på mer alvorlige tilstander. Rask legeundersøkelse er derfor viktig.

Diagnosen stilles på bakgrunn av de typiske symptomene – akutt svimmelhet, kvalme, brekninger, falltendens og nystagmus. Lammelse av balansenerven bekreftes ved spesialundersøkelser (hodeimpulstest, kalorisk prøve, måling av vestibulære myogene potensialer).

For å skille vestibularisnevritt fra andre mer alvorlige sykdommer, er det ofte nødvendig med undersøkelser av hjertet, sirkulasjons- og nervesystemet. MR-undersøkelse av hjernen er i noen tilfeller til hjelp.

Behandling

Symptomene kan i starten være svært ubehagelige og til dels skremmende. Engstelse medvirker til å forverre symptomene, og kan forhindres ved hjelp av rask diagnostisk avklaring og informasjon. Sengeleie og ro demper symptomene det første døgnet, og midler mot kvalme kan være til hjelp. Noen studier tyder på at behandling med kortison kan forkorte sykdomsforløpet. Etter 1–2 døgn vil de verste symptomene vanligvis ha roet seg, og det er da viktig å starte opptrening av balansen. Rehabilitering med spesielle treningsprogrammer (vestibulær rehabilitering) er vist å ha god effekt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg