antifosfolipidsyndrom

En bør mistenke antifosfolipidsyndrom ved gjentatte blodpropper som ikke kan forklares av andre årsaker. Vanligst er tromboser i vener hos relativt unge mennesker i form av dype venetromboser eller lungeemboli. Tromboser i arteriesystemet kan føre til blodpropp i hjernen og hjerneslag. I svangerskap kan blodpropper i morkaken (placenta) forårsake abort eller fosterdød, vanligst etter mer enn 10 ukers graviditet. Også for tidlig fødsel og alvorlig svangerskapsforgiftning forekommer.

I huden kan blodåreforandringes ses i form av livedo reticularis/livedo racemosa. Sjeldnere oppstår nekroser (dødt vev).

Blodprøver viser forekomst av Lupus antikoagulant, kardiolipin antistoff eller beta-2-glykoprotein ved gjentatte målinger over tid. Det forekommer også lavt antall blodplater (trombocytopeni).

Antifosfolipidsyndrom bekreftes på bakgrunn av typisk sykehistorie og forekomst av antifosfolipid-antistoff som vedvarer over minst tre måneder. Høye og varige utslag i disse blodprøvene er av større betydning enn lave og forbigående forandringer.

Ved påvist antifosfolipidsyndrom er forebyggende behandling mot blodpropp viktig. Det gjelder ikke minst gjennom svangerskap. Skulle blodpropper oppstå, er det viktig med umiddelbar behandling.

Primært antifosfolipidsyndrom følges ofte opp hos spesialist i blodsykdommer (hematolog), mens sekundære former kontrolleres av revmatolog når bakenforliggende revmatisk sykdom foreligger.

Katastrofalt antifosfolipidsyndrom kjennetegnes ved et spesielt alvorlig forløp. Blodpropper, særlig i små blodårer, oppstår i flere organer samtidig, utvikler seg raskt og fører til organsvikt og høy risiko for død. Blant personer med antifosfolipidsyndrom kan infeksjoner og skader utløse katastrofalt antifosfolipidsyndrom.

• autoimmune sykdommer
• systemisk lupus erythematosus
• bindevevssykdommer