Bukspyttkjertelsvulster, svulster i bukspyttkjertelen. De fleste (mer enn 90 %) er ondartede kreftsvulster (karsinomer) utgått fra den eksokrine del av kjertelen. En sjelden gang kan lymfekreft starte i bukspyttkjertelen. Behandling og prognose for lymfekreft i bukspyttkjertelen er helt forskjellig fra karsinomene. Godartede svulster (adenomer, papillomer og andre) er sjeldne i den eksokrine del av bukspyttkjertelen. I den endokrine del forekommer en del svulster som hver for seg er sjeldne, men viktige pga. de hormonelle fortyrrelser de kan gi, og fordi behandlingsmuligheter og leveutsikter er bedre enn ved vanlig bukspyttkjertelkreft.

Insulinomer er oftest (mer enn 80 %) godartede svulster med utgangspunkt i betaceller i Langerhans' øyer. Gir ofte sterkt økt insulinproduksjon som utløser lavt blodsukker, særlig ved anstrengelser. Dette kan gi anfall av helt påfallende tretthet, sultfølelse, uro, uklarhet, eventuelt epileptiske kramper og bevisstløshet. Gastrinomer er oftere ondartede svulster, men sprer seg sent og langsomt. Kan produsere store mengder gastrin, som gir opphav til Zollinger-Ellisons syndrom med hypersekresjon av saltsyre i magesekken og stor tendens til sår i magesekk og tolvfingertarm, dessuten ofte betydelig diarétendens og salttap.

Det finnes også karsinoider og andre sjeldne hormonelt aktive svulster i bukspyttkjertelen. Disse sjeldne svulstene er oftest ondartede, men sprer seg vanligvis sent og langsomt, slik at pasienten kan leve i mange år selv om svulsten (eller svulstene) finnes å være inoperabel.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.