Bukspyttkjertelsvulster er svulster i bukspyttkjertelen (pancreas). Bukspyttkjertelens funksjon består av én del som lager bukspytt til fordøyelsen (eksokrin del) og én del som produserer hormonene insulin og glukagon (endokrin del).

Karsinomer

De fleste (mer enn 90 prosent) er ondartede kreftsvulster (karsinomer) utgått fra den eksokrine delen av kjertelen. Det er vanligvis denne typen svulst pasienter med bukspyttkjertelkreft (pankreaskreft) har.

Andre typer bukspyttkjertelsvulster

En sjelden gang kan lymfekreft starte i bukspyttkjertelen. Behandling og prognose for lymfekreft i bukspyttkjertelen er helt forskjellig fra karsinomene.

Godartede svulster (adenomer, papillomer og andre) er sjeldne i den eksokrine del av bukspyttkjertelen. I den endokrine del forekommer en del svulster som hver for seg er sjeldne, men viktige på grunn av de hormonelle forstyrrelser de kan gi, og fordi behandlingsmuligheter og leveutsikter er bedre enn ved vanlig bukspyttkjertelkreft.

Insulinomer er oftest (i over 80 prosent av tilfellene) godartede svulster med utgangspunkt i de hormonproduserende betacellene i Langerhans' øyer. Disse svulstene gir ofte sterkt økt insulinproduksjon som utløser lavt blodsukker, særlig ved anstrengelser. Dette kan gi anfall av helt påfallende tretthet, sultfølelse, uro, uklarhet, eventuelt epileptiske kramper og bevisstløshet.

Gastrinomer er oftere ondartede svulster, men sprer seg sent og langsomt. Disse kan produsere store mengder av hormonet gastrin, som gir opphav til Zollinger-Ellisons syndrom. Dette syndromet kjennetegnes av stor tendens til sår i magesekken og tolvfingertarmen på grunn av overdreven utskillelse av saltsyre i magesekken, dessuten ofte betydelig diaré og salttap.

Det finnes også karsinoider og andre sjeldne hormonelt aktive svulster i bukspyttkjertelen. Disse sjeldne svulstene er oftest ondartede, men sprer seg vanligvis sent og langsomt, slik at pasienten kan leve i mange år selv om svulsten (eller svulstene) er umulig å operere bort.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg