frostanfall

Frostanfall kommer når kroppstemperaturen stiger raskt og mye på grunn av feber. Feberen skyldes at interleukiner påvirker temperaturreguleringssenteret i hypotalamus. Interleukin produseres av hvite blodceller som respons på en infeksjon. Feberen er en form for uspesifikk forsvarsmekanisme som kan gjøre at mikroorganismene formerer seg saktere. Høy feber kan til om med drepe enkelte mikroorganismer. De fleste patogene mikrober er tilpasset et miljø med temperatur på 35–37 ℃. Ved høyere temperaturer vil mange vokse svært sakte, og de blir lettere uskadeliggjort av immunceller som kalles fagocytter. Fagocytose innebærer at mikroorganismene fjernes ved at makrofager eller neutrofile granulocytter tar opp, eller fagocyterer smittestoffet.

Begrepet frostanfall må skilles fra frysninger, som kan opptre ved mange infeksjoner og andre sykdomstilstander. Stigende kroppstemperatur kan gi frysninger og kuldefølelse. Frostanfall er mer alvorlig symptom, gjerne med sepsis og bakteriemi, med ekstrem kuldefølelse og ukontrollert skjelving.

Ved bakteriemi skyldes frostanfallet at bakteriene kommer ut i blodet fra det opprinnelige infeksjonsstedet, for eksempel i lungene eller nyrebekkenet.

Hos pasienter med frostanfall bør det som regel tas prøve fra blodet til bakteriedyrking (blodkultur), og oftest vil det være indikasjon for rask oppstart av antibiotikabehandling.

• bakteriemi
• feber
• kroppstemperatur