galleblærekreft

Det diagnostiseres rundt 60–80 nye tilfeller av galleblærekreft hvert år i Norge. Pasientene er som oftest over 60 år. Om lag 80 prosent av tilfellene er adenokarsinomer som utgår fra innsiden av galleblæreveggen. Galleblærekreft oppdages ofte tilfeldig i forbindelse med operasjon for godartede forandringer i galleblæra (for eksempel gallestein).

Gallestein øker risiko for utvikling av galleblærekreft, men svært få pasienter med gallestein utvikler kreft i galleblæren. Galleblærekreft er to til tre ganger hyppigere hos kvinner enn menn, og høy alder er en risikofaktor. Kroniske betennelsestilstander kan disponere, og det samme kan primær skleroserende kolangitt som regnes som en autoimmun sykdom.

Symptomene og sykdomstegnene ligner på dem man ser ved gallesteinsanfall, som smerter under høyre ribbenskant. Pasientene har ofte også galleblærebetennelse (kolecystitt) og gulsott (ikterus). Vekttap er et sent tegn som ofte skyldes langtkommen sykdom.

Diagnosen stilles ofte ved hjelp av ultralydundersøkelse eller CT, eventuelt MR. Iblant er tidlige stadier av galleblærekreft et uventet funn ved operasjon for gallestein. For å kunne stille sikker diagnose må svulsten undersøkes under mikroskop, enten ved at den fjernes sammen med galleblæren, eller ved CT- eller ultralydveiledet vevsprøve av eventuelle metastaser utenfor galleblæren. Kreftmarkøren CA19-9 benyttes i både diagnostikk og oppfølging. En sterkt forhøyet verdi i fravær av ikterus kan tyde på svært avansert sykdom.

Galleblærekreft sprer seg lokalt til lymfeknuter i nærheten og til omgivende organer som lever, eventuelt også til bukspyttkjertel eller tarm.

Dersom det er mulig, forsøker man å fjerne alt svulstvev ved å operere ut galleblæren i tillegg til eventuell spredning i samme område. Slik radikal fjerning er imidlertid kun mulig hos omtrent en fjerdedel av pasientene.

Ved lokalavansert sykdom eller fjernmetastaser kan cellegiftbehandling være nyttig, både ved å gi forlenget levetida og ved å lindre plagsomme symptomer. Vanligvis benyttes en kombinasjon av flere ulike cellgifter. Mer målrettede medisiner testes nå ut ved galleblærekreft.

Lindrende strålebehandling kombinert med cellegift (radiokjemoterapi) kan være aktuelt ved inoperabel og smertefull sykdom.

Galleblærekreft er en alvorlig sykdom med en dårlig prognose dersom det foreligger spredning. Ved spredning til regionale lymfeknuter er fem års overlevelse omlag 20 prosent, mens de fleste med fjernspredning dør innen ett til to år etter at diagnosen er stilt. Dersom man har greid å fjerne hele svulsten kirurgisk, er imidlertid sjansen for at pasienten overlever i fem år eller mer over 50 prosent.

• gallegangskreft
• galleblæren
• kreft