kreft som utgår fra galleblærens vegg.

Det diagnostiseres ca. 60–80 nye tilfeller av galleblærekreft hvert år i Norge. Pasientene er som oftest over 60 år. Ca. 80 % av tilfellene er adenokarsinomer utgått fra innsiden av galleblæreveggen. Gallestein øker risiko for utvikling av galleblærekreft, men svært få pasienter med gallestein utvikler kreft i galleblæren.

Symptomene ligner på dem man ser ved gallesteinsanfall. Pasientene har ofte også galleblærebetennelse (kolecystitt) og gulsott (ikterus).

Diagnosen stilles ofte via ultralydundersøkelse eller CT, eventuelt MR. Iblant er tidlige stadier av galleblærekreft et uventet funn ved operasjon for gallestein. For å kunne stille sikker diagnose må svulsten undersøkes under mikroskop, enten ved at den fjernes sammen med galleblæren, eller ved CT- eller ultralydveiledet biopsi av eventuelle metastaser utenfor galleblæren.

Galleblærekreft sprer seg lokalt til omgivende organer, lever, lymfeknuter i nærheten, og eventuelt også til bukspyttkjertel eller tarm.

Dersom det er mulig, forsøker man å fjerne alt svulstvev ved å operere ut galleblæren i tillegg til eventuell spredning i samme område. Slik radikal fjerning er imidlertid kun mulig hos omtrent en fjerdedel av pasientene.

Lindrende strålebehandling kan være aktuelt ved inoperabel og smertefull sykdom.

Galleblærekreft er relativt lite påvirkelig av cellegiftbehandling, men medikamentkombinasjoner tilsvarende det som brukes ved tykktarmskreft kan gi lindrende effekt hos enkelte pasienter.

De fleste pasienter med galleblærekreft dør innen 1–2 år etter at diagnosen er stilt. Dersom man har greid å fjerne hele svulsten kirurgisk, er imidlertid sjansen for at pasienten overlever i 5 år eller mer (5-års overlevelse) opp mot 50 %.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.