gallegangskreft

Totalt registreres omkring 20–30 nye tilfeller av gallegangskreft i Norge hvert år. Pasienter med ulcerøs kolitt eller skleroserende kolangitt har økt risiko for gallegangskreft. Kreftsvulster i galleganger er vanligvis adenokarsinomer, men plateepitelkarsinomer og andre sjeldnere typer finnes også.

Det vanligste og første sykdomstegnet er gulsott (ikterus) på grunn av gallestase, det vil si at avløpet for gallen ut i tarmen forhindres slik at gallestoffer hoper seg opp i blodet.

Diagnosen stilles vanligvis ved en kombinasjon av ultralydundersøkelse, CT, MR og/eller ERCP, samt vevsprøve av tilgjengelig svulstvev.

Av og til påvises gallegangskarsinom ved utredning av mer tilfeldig påviste forstyrrelser i leverfunksjonsprøver.

Behandlingen er svært avhengig av hvor i galleveiene svulsten sitter, og hvor utbredt den er. Hovedprinsippet er å fjerne så mye som mulig av svulsten ved en operasjon (radikal kirurgisk fjerning). I forbindelse med operasjonen forsøker man å få gjenopprettet drenasjen av galle ut i tarmen dersom dette er mulig.

Hvis det ikke er mulig å fjerne hele svulsten, kan det i andre tilfeller gjøres en avlastende operasjon. Det kan også plasseres en stent i gallegangen. Formålet er da å sikre drenasjen av galle ut i tarmen så lenge som mulig.

Strålebehandling kan gi bra lindrende og til dels livsforlengende effekt i enkelte tilfeller hvor operasjon ikke er mulig.

Gallegangskreft er lite følsom for cellegiftbehandling, men cellegiftkombinasjoner tilsvarende det som anvendes ved tykktarmskreft kan gi lindrende effekt hos enkelte pasienter.

• fordøyelse
• kreft
• galleblæren