Karbonmonoksidforgiftning, tidligere kalt kullosforgiftning, helseskade som skyldes innånding av karbonmonoksid. Karbonmonoksid er giftig fordi den fortrenger oksygenet fra hemoglobinet i de røde blodcellene og danner karboksyhemoglobin (COHb), som reduserer oksygentilførselen til vevene og hemmer åndedrettet. Karbonmonoksidets tilbøyelighet til å binde seg til hemoglobin er ca. 250 ganger så stor som oksygenets. Ved en karbonmonoksidkonsentrasjon på 0,08 volumprosent (800 ppm) i innåndingsluften vil etter en tid COHb-verdien overstige 50 %, og ca. halvparten av hemoglobinets evne til å transportere oksygen vil være blokkert. Sigarettrøykere har vanligvis mellom 3 og 8 % COHb, storrøykere over 10 %. Tillatt nivå for karbonmonoksid i et arbeidsmiljø hvor man oppholder seg mer enn 8 timer, er 35 ppm, dvs. 0,0035 % (40 mg/m3), som ikke skal føre til COHb-nivå over ca. 4–5 %.

Karbonmonoksid gir først og fremst symptomer fra hjernen og hjertet. De første symptomene på forgiftning er hodepine, tretthet, hjertebank, dunking i tinningene, øresus og kvalme. Symptomene melder seg hos ellers friske personer i ro ikke før det er ca. 20–25 % COHb i blodet, men ofte, spesielt under søvn, merker vedkommende ingenting før det er for sent. Ved en COHb-konsentrasjon på over ca. 50 % tapes bevisstheten. Det kan opptre kramper, deretter lammes åndedrettet og døden inntrer. Den forgiftede kan være blek, men hudfargen er likevel lyserød på grunn av karboksyhemoglobinets kirsebærrøde farge. Fysisk prestasjonsevne nedsettes allerede ved lave COHb-nivåer som ved røyking. De fleste som dør i forbindelse med brann, dør av karbonmonoksidforgiftning og ikke av brannskader.

Frisk luft og eventuelt kunstig åndedrett er viktig førstehjelp. Den forgiftede må snarest mulig behandles med oksygen og tas hånd om av lege/sykehus. Hvis det er alvorlig forgiftning, er behandling under overtrykk (trykkammer) en fordel.

Alvorlig forgiftning med langvarig bevisstløshet etterlater ofte varige hjerne- og eventuelt hjerteskader. Ved akutt alvorlig karbonmonoksidforgiftning med bevissthetstap kan det komme et tilbakefall etter et par dagers symptomfrihet, noe som er et tegn på en komplikasjon som kan gi varig hjerneskade.

Karbonmonoksid skilles langsomt ut, ca. 15 % i timen, og ca. halvdelen er skilt ut etter ca. 4,5–5 timer i ro i frisk luft, men det går betydelig raskere (under 1,5–2 timer) med oksygentilførsel.

Ved langvarig innånding av karbonmonoksid ved f.eks. lekkasjer fra uventilerte gassbrennere, propanmotorer eller ovner, kan det opptre uklare symptomer med bl.a. hodepine, svekket hukommelse, tap av initiativ, og søvnløshet, symptomer som går over når man er borte fra gasskilden. Diagnosen kan være vanskelig dersom årsaken ikke påvises. I sjeldne tilfeller kan meget langvarig lavgradig karbonmonoksidforgiftning muligens medføre en lett grad av varig nedsatt hjernefunksjon. Det vanlige er at symptomene går tilbake når eksponeringen er opphørt.

Det er viktig å være oppmerksom på muligheten for karbonmonoksidforgiftning hos personer som er utsatt for bileksos i lukkede rom (eksosforgiftning). Det er livsfarlig å sovne i en bil med motoren i gang, eller i et rom eller telt med en glødende grill, da begge deler kan føre til karbonmonoksidforgiftning uten at man merker det.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.