Kisspeptin er et peptid som produseres i hypothalamus. Det er nødvendig for starten av pubertetsutvikling hos begge kjønn og har en sentral rolle i regulering av eggløsning hos kvinner. Kisspeptin produseres også i morkaken og konsentrasjonen i blodet stiger betydelig hos gravide. Kisspeptin har videre en rolle i regulering av kroppens energibalanse, og det har kardiovaskulære funksjoner.
Peptidet består av 54 aminosyrer og virker antagelig både som en nevrotransmitter og som et hormon.
Produksjon av kisspeptin i hypothalamus er essensiell for start av pubertetsutvikling. Mutasjon i genet for reseptoren for kisspeptin har vist seg å være en årsak til manglende pubertetsutvikling. På den annen side har det vært vist at en mutasjon som fører til økt aktivitet av kisspeptin, fører til for tidlig pubertetsutvikling. Det er holdepunkter for at mors ernæring under svangerskapet og spedbarnets ernæring har betydning for når pubertetsutviklingen starter. Fedme fremmer tidlig pubertetsutvikling, underernæring gir sen pubertet. I dyreforsøk er det vist at ernæringssituasjonen ved fødselen gir varige endringer (epigenetiske modifikasjoner) i hvordan kisspeptin uttrykkes, og det er all grunn til å tro at dette også gjelder mennesker, men det er mulig at det for mennesker særlig er ernæringssituasjonen i første del av svangerskapet som kan gi forandringer i utviklingen av hjernen. Ernæringstilstanden hos barnet har også betydning for starten av pubertetsutvikling, og det er grunn til å tro at det viktige hormonet her er leptin, som produseres i fettvev. Leptin har ikke direkte virkning på kisspeptin-nevronene, men virker via andre sentre i hypothalamus og nevroner som igjen virker på kisspeptin-nevronene. Hva som til syvende og sist er triggeren som setter prosessene i gang, er ukjent, og det er mye forskning som gjenstår.
Kisspeptin stimulerer frigjøring av GnRH, som igjen stimulerer frigjøring av FSH, som så virker på eggstokker og testikler og fører til produksjon av henholdsvis østrogen og testosteron.
GnRH frigjøres i pulser fra sine nerveceller. Frekvensen av pulsene bestemmer om det er FSH (lav frekvens) eller LH (høy frekvens) som frigjøres. FSH fører til vekst av follikkelcellene i eggstokken, mens LH, som frigjøres plutselig og i forholdsvis stor mengde, fører til eggløsning. Forskning i senere år tyder sterkt på at pulsgeneratoren er nevroner i den delen av hypothalamus som kalles nucleus arcuatus, såkalte KNDy-nevroner. I disse nevronene uttrykkes tre peptider: nevrokinin B, kisspeptin og dynorphin. Nevrokinin B starter frigjøring av kisspeptin, som er signalet som setter i gang hver puls av GnRH, mens dynorphin er stoppsignalet for kisspeptinfrigjøringen, og dermed stopper også GnRH-pulsen. Hva som ligger bak denne pulsgeneratoren i KNDy-nevronene er mål for fremtidig forskning.
Konsentrasjonen av kisspeptin er lav i blodet hos ikke-gravide kvinner og hos menn. I svangerskapet stiger den betydelig, for igjen å falle få dager etter fødselen. Kisspeptin produseres i morkaken, nærmere bestemt i de cellene som ligger tettest inntil morens blodårer. Det spiller sannsynligvis en viktig rolle i reguleringen av plasentering, det vil si hvordan cellene i det som skal bli morkaken, graver seg ned i livmorslimhinnen. For at et svangerskapet skal utvikle seg normalt, må cellene i morkaken invadere morens livmorvegg og blodårene i livmorveggen. Kisspeptin har egenskaper som hemmer invasjon av celler. Hypotesen er at det balanserer invasjonen av cellene fra morkaken. Konsentrasjonen av kisspeptin er lavere i svangerskap som ikke utvikler seg normalt, og man mener at det kan forklares ved at morkakens invasjonsevne er lavere, og dermed «trengs» det ikke så mye kisspeptin for å dempe den. Her gjenstår imidlertid mye forskning.
Det diskuteres også om kisspeptin kan brukes som en biomarkør i svangerskapet, i forbindelse med vurdering av risiko for svangerskapskomplikasjoner.
Kisspeptin ble oppdaget i 1996 ved et laboratorium i Hershey, Pennsylvania, USA. Det ble oppdaget som produktet av et gen som undertrykker metastasering av kreftsvulster, og fikk opprinnelig navnet metastin. Senere har man oppdaget den sentrale rollen det har i styring av reproduktive funksjoner. Det fikk så navnet kisspeptin fordi det i samme by ble fabrikkert et kjent sjokolademerke som het Hershey’s kisses.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.