Lumbago er smerter i korsryggen (lenderyggen) uten at en spesiell sykdom eller smerter fra nerverøtter foreligger. Lumbago omtales derfor også som uspesifikke ryggsmerter. Symptomene begynner oftest plutselig som såkalt «hekseskudd». Som en reaksjon strammer musklene seg. Lumbago utgjør 80-90 prosent av tilfellene med ryggsmerter. Lumbago skilles fra spesifikke ryggsmerter der en bakenforliggende sykdom påvises og fra nerverotsmerter som omfatter isjias og spinal stenose.

Lumbago utløses ofte av en bestemt bevegelse som ikke behøver å være særlig belastende. Slike smerter kalles ofte ryggkink eller bare kink. Muskelstramningene kan låse ryggen i en litt foroverbøyd, skjev stilling. Dette kan være en ubevisst forsvarsstilling for å stabilisere som om en skade skulle foreligge. Ved lumbago påvises ikke en bestemt bakenforliggende utløsende årsak, men ved undersøkelse finner en ofte stramme og smertefulle muskler (myalgi) i ryggen.

Over 80 prosent av befolkningen har opplevd ryggsmerter, oftest lumbago. Hos de fleste går symptomene over i løpet av få dager. Det er mye mer sjelden at plagene blir kroniske med varighet i over tre måneder.

Noen har på forhånd kjent dumpe smerter eller varierende ømhet i korsryggen. Ved lumbago er korsryggsmerten intens og hemmer i høy grad alle bevegelser. Smerteintensiteten varier og er ofte bedre i ro. Av og til er lumbago ledsaget av utstrålende smerter på baksiden av lårene, men ikke så tydelig som ved isjas eller annen nerverotsmerte. Bortsett fra smertene er allmenntilstanden god, uten tilhørende feber, nattesvette eller vekttap.

Ved undersøkelse vurderes symptomer, forløp og resultat av noen undersøkelser for å vise om videre utredning er nødvendig.

Noen ryggsymptomer kan tyde på annen rygglidelse som kan være alvorlig og tilsi at ryggen bør undersøkes grundig. Disse symptomene omfatter:

  • nye ryggsmerter hos personer under 20 år eller over 50 års alder
  • konstante smerter i flere uker
  • smerter også i hvile
  • generell sykdomsfølelse
  • vekttap
  • forutgående ulykke
  • kjent kreftsykdom
  • økende lammelser eller andre nevrologiske utfall
  • deformitet i ryggen
  • tydelig stivhet i ryggen om morgenen med varighet i over en time
  • nye problemer med å tømme urinblæren (urinretensjon)
  • ny inkontinens for urin og avføring
  • tilkommet nedsatt følelse i skrittet

Ved akutt lumbago bør avlastning i sengen, om nødvendig, være kortvarig. Sengeleie over tid har vist seg å forlenge forløpet av plagene, og medføre risiko for ytterligere komplikasjoner. En anbefaler å bevege seg innendørs og utendørs så snart som mulig til tross for smertene. Smertestillende legemidler kan ha noe lindrende effekt. Reseptfrie preparater som inneholder paracetamol er første valg. NSAID har høyere risiko for bivirkninger og er derfor andrevalg. Bruk av potensielt vanedannende medikamenter bør unngås. Etter få dager kan vanlig fysisk aktivitet og arbeid oftest gjenopptas. I tilfeller der det er vanskelig å komme i gang, er hjelp fra fysioterapeut ofte nyttig.

Det er på sikt ikke vist at overforsiktighet forebygger forverring eller ny lumbago. Læring av riktig arbeidsteknikk og løftestillinger kan imidlertid være nyttig. Regelmessig fysisk aktivitet og trening kan forebygge ved at engstelse for smerte og spenninger reduseres.

Lumbago har en god prognose. De fleste er mye bedre etter noen få dager og helt bra innen en måned.

Forandringer i mellomvirvelskivene, forkalkninger mellom virvlene i ryggraden (spondylose) eller artrose i sideledd (fasettledd) påvises i mange tilfeller, særlig blant eldre personer. Forandringene trenger imidlertid ikke medføre tilhørende symptomer.

Spesifikke ryggsmerter kan være akutte eller kroniske og kan skyldes bakenforliggende sykdom i skjelett, ledd, infeksjon eller svulster. Hos enkelte kan forkalkninger i ryggen i form av spinal stenose medføre at det blir trangt for nerverøtter eller ryggmargen. Symptomer er smerter som lindres ved å bøye seg forover eller gå i oppoverbakke. Sykdommen er vanligst blant eldre personer. Ryggsmerter kan også skyldes alvorligere sykdommer i virvlene som kreft eller infeksjoner. Utstråling fra andre organer slik som ved nyrestenskolikk eller dersom det foreligger utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme) forekommer også.

Nerverotsmerter kan skyldes utposninger på mellomvirvelskivene (prolaps). Slike skiveprolaps kan medføre isjias som kjennetegnes ved sterk smerteutstråling, ofte med nummenhet i ett ben. Ryggsmerte trenger ikke være til stede. Mellomvirvelskiver kan også bli infiserte, oftest med bakterier (diskitt). Fall fra store høyder og idrettsskader kan forårsake sammenfall av ryggvirvler (kompresjonsbrudd) og akutt smerte. I alvorlige tilfeller kan ryggmargen bli avklemt og medføre lammelser. Ved benskjørhet (osteoporose) skjer smertefulle sammenfall av virvler mye lettere, men vanligvis uten at ryggmargen påvirkes.

I blant kan lumbago være vanskelig å skille fra smerter i hofteledd og bekkenet. Undersøkelse av muskler, sener og hofteledd kan da være avklarende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.