prostatitt

Akutt prostatitt forekommer som komplikasjon til prostatabiopsier (vevsprøver fra prostata), særlig når disse er gjort transrektalt, det vil si via endetarmen. Det er vanlig å gi forebyggende antibiotika før slike biopsier, men likevel er det en økende tendens til akutte prostatitter etter biopsering. Dette har også med økende resistensutvikling hos bakterier å gjøre.

På grunn av økende infeksjonstendens har man etterhvert gått over til å ta biopsier via mellomkjøttet. Dette gjør at man unngår å ta vevsprøver via det mest forurensede området i menneskekroppen, altså endetarmen. Infeksjonstendensen har etter denne omleggingen falt betydelig.

Tidligere var det ganske vanlig med akutt prostatitt som komplikasjon til kjønnssykdommen gonoré.

Undersøkelser av urinblæren med cystoskopi kan kompliseres med akutt urinveisinfeksjon, til dels med feber. Det er likevel sjelden at en slik infeksjon utvikler seg til akutt prostatitt.

Akutt prostatitt er en alvorlig infeksjon i urinveiene. Symptomene ved akutt prostatitt er oftest akutt innsettende smerter i underlivet og vannlatingsproblemer. Smertene lokaliseres gjerne til skrittet og omkring endetarmsåpningen. Smertene stråler ofte til penis, pung og indre deler av lårene. Smertene kan også stråle til ryggen eller magen.

En prostataundersøkelse med en finger inn i endetarmen vil avsløre en svært øm prostata. I en blodprøve vil det finnes økt PSA og betennelsesmarkører som CRP. Pasienten kan ha høy feber med påvirket allmenntilstand.

Sykehusinnleggelse og intravenøs antibiotikabehandlig er som regel nødvendig.

Det kan være en følgetilstand etter en akutt prostatitt eller etter infeksjon i de nedre urinveiene. Andre ganger kan man ikke få frem at pasienten har hatt noen urinveisinfeksjon.

Det er glidende overganger mellom kronisk prostatitt og kronisk bekkensmertesyndrom. Noen pasienter har en øm prostata ved prostataundersøkelse, hos andre foreligger helt normale funn etter en legeundersøkelse. Atter andre har smerter i muskelfestene i bekkenet.

Det skilles mellom kronisk bakteriell og kronisk abakteriell (uten bakterier) prostatitt.

Tilstanden er karakterisert ved svie, smerter og ubehag i underlivet. Det kan være smerter over blæren, i penis og langs urinrøret. Pasienten har ofte ubehag i mellomkjøttet, som vil si området mellom pungen og endetarmen. Det er også karakteristisk at smertene stråler ut til lårenes innside og mot endetarmen.

Tilstanden har et svingende forløp, med tilfeldige forverringer og forbedringer. Det har vært hevdet at kulde forverrer symptomene, og varmt vær lindrer. Hyppig sædavgang har også vært fremholdt som en lindrende faktor.

Diagnosen stilles ut fra sykehistorie og legeundersøkelse. Det finnes ingen blodprøver eller bildeundersøkelser som kan bekrefte diagnosen. Bakteriedyrkningsundersøkelser er vanskelige å tolke og har liten praktisk rolle.

Noen pasienter blir bedre etter antibiotikabehandling. Det er derfor rimelig å forsøke en kur med antibiotikatyper som kinoloner eller tetrasykliner på to til seks uker. Av og til kan det være nødvendig med en lengre kur, gjerne to til tre måneder. Om pasientene ikke merker bedring etter seks uker med antibiotika, har det liten effekt å behandle lenger, eller å gjenta behandling ved tilbakefall.

I noen tilfeller kan alfablokkere gi bedring, og mange får god symptomlindring av NSAIDS. Ofte kan plagene gå over av seg selv uten spesiell behandling, da tilstanden har et svingende forløp.

Tilstanden vil også kunne komme tilbake, og antibiotika kan da ha mindre effekt.

Kronisk prostatitt disponerer ikke for kreftsykdom og reduserer ikke evnen til å få barn. Kjønnslivet kan og bør fungere normalt, selv om tilstanden hos enkelte kan gi ubehag ved seksuell aktivitet.