Urticaria, elveblest, akutt reaksjon i huden som består av kløende hevelser (vabler) med varierende grad av rødme. Utslettet skyldes at blodårene i lærhuden utvider seg og gir økt gjennomblødning i huden. Utvidelsen av blodårene fører også til at blodplasma siver ut i vevet. Dette gir hevelse i øvre del av huden, som vises på huden som vabler. Fordi histamin er involvert ved de fleste former for urticaria, er antihistaminer ofte nyttige som behandling. 

Reaksjonen kommer fort, gjerne i løpet av minutter, og forsvinner vanligvis i løpet av timer, uten å etterlate forandringer på huden. Urticaria er veldig vanlig.

Symptomene ved urticaria består av kløe og røde eller bleke vabler. Vablene kan være små eller flyte sammen til større, hevede områder. Et karakteristisk trekk er at utslettet er flyktig, det vil si at de enkelte vablene kan oppstå i løpet av minutter og forsvinner nesten alltid innen et døgn. Overhuden er upåvirket, derfor er huden glatt, aldri flassende eller væskende, og blir helt normal igjen så fort utslettet er borte. Kløen er ofte plagsom, men ikke alltid.

Ved kronisk urticaria vil utslettet komme og gå, gjerne med en viss døgnvariasjon.

Hvis reaksjonen skjer dypere i huden, kan det oppstå større hevelser (angioødem). Dette skjer hyppigst i ansiktet, spesielt på øyelokk eller lepper. Allmenntilstanden er vanligvis upåvirket, men akutt urticaria kan være forbundet med leddsmerter og feber.

Anslagsvis én av fem personer vil få urticaria i løpet av livet. For de fleste dreier det seg om en enkelt eller et fåtall episoder. Noen får stadig tilbakevendende anfall, såkalt kronisk urticaria. Omlag én prosent av befolkningen har til enhver tid symptomer på kronisk urticaria. 

Urticaria opptrer ofte samtidig med angioødem, det vil si hevelse i underhuden lokalisert til for eksempel lepper eller øyelokk. Cirka 50 prosent av pasientene har kun urticaria, 10 prosent har kun angioødem, og de resterende 40 prosent har begge tilstander.

Det kan være mange mulige årsaker til dette utslettet, men det er ofte ikke mulig å påvise den utløsende årsaken. Symptomene skyldes vanligvis at stoffet histamin frisettes i huden.

Histamin finnes lagret i mastceller, en celletype som ligger spredt i lærhuden og i kroppens slimhinner.

Mastcellene spiller en sentral rolle i allergiske reaksjoner, spesielt såkalt «straksallergi» eller type-I allergi. Ved denne formen for allergi har personen produsert antistoffer av en spesiell type (IgE), for eksempel mot proteiner i egg eller i kumelk. Hvis en allergisk person får i seg stoffer hun er allergisk mot (allergener), vil disse bindes til spesifikke antistoffer som finnes på overflaten av mastcellene. Dette utløser en reaksjon i mastcellene, som resulterer i frislipp av histamin. Histamin binder seg til reseptorer på blodårene, som derved utvider seg. Histamin kan også binde seg til nerveender i huden og derved utløse kløe.

Histamin kan også frigjøres av andre årsaker enn allergi, for eksempel inntak av jordbær og enkelte andre matvarer. Medikamenter kan også stimulere til histaminfrigjøring.

Infeksjoner kan føre til urticaria ved at det dannes antistoffer som påvirker mastcellene og gjør dem ustabile.

I hovedsak kan man dele urticaria i to grupper etter årsak: allergisk og ikke-allergisk urticaria. Man skiller også mellom akutt og kronisk urticaria.

Allergi skyldes at immunapparatet har dannet antistoffer mot det man er allergisk for. Ved allergi mot for eksempel egg, finnes det antistoffer i huden og i blodet som passer spesifikt til proteiner i eggehviten. Disse antistoffene sitter blant annet på utsiden av mastceller. Hvis en person som har eggallergi spiser egg, vil molekyler fra eggehviten bindes til antistoffene som sitter på mastcellene. Dette påvirker mastcellene slik at de slipper ut histamin, og det oppstår urticaria.

Reaksjonen kommer raskt, oftest mens man spiser egget, og senest innen fire timer. Et kjennetegn ved allergisk urticaria er at reaksjonen er reproduserbar, altså at den kommer hver gang vedkommende spiser egg. Dette gjør at det som regel er lett å finne frem til hva som har utløst reaksjonen. Allergisk urticaria kan også forårsakes av direkte hudkontakt med det man er allergisk for, enten det gjelder matvarer, pelsdyr eller lateks (naturgummi).

Mastcellene i huden kan i noen tilfeller slippe ut histamin uten at det er forårsaket av en allergisk reaksjon. Et eksempel er barn som spiser mye jordbær første gang i jordbærsesongen og som deretter utvikler akutt urticaria. Mekanismen bak denne reaksjonen er ikke klarlagt, men man tror at jordbær inneholder stoffer som påvirker mastcellene direkte og får dem til å slippe ut histamin. Til forskjell fra en ekte allergisk reaksjon skal det i disse tilfellene mye mer til før reaksjonen skjer. Det er typisk at barnet vanligvis tåler jordbær senere.

Legemidler som opioider og røntgenkontrastmidler kan også fremkalle reaksjoner av denne typen.

Urticaria som debuterer etter en infeksjonssykdom hører også inn under denne gruppen. Ikke-allergisk urticaria kan forløpe akutt eller kronisk.

Når kløe og utslett har vært til stede i mer enn seks uker, kalles det kronisk urticaria. Hos de fleste som har kronisk urticaria, er det vanskelig å se noen klar sammenheng mellom variasjoner i symptomene og hva de spiser, foretar seg, eller andre ytre faktorer.

I mer enn 90 prosent av tilfellene av kronisk urticaria er det ikke mulig å påvise noen sannsynlig årsak til utslettet. I mangel av påvisbar årsak kaller man dette gjerne for kronisk idiopatisk urticaria (spontan urticaria) eller kronisk symptomatisk urticaria. Mange av disse tilfellene skyldes at immunapparatet produserer antistoffer som fester seg på mastcellene og gjør dem ustabile, slik at de har tendens til å slippe ut histamin. Bakgrunnen for dette kan være en infeksjonssykdom. Denne hypotesen passer med at urticaria ofte kommer i etterkant av en virusinfeksjon, for eksempel forkjølelse eller influensa, men dette har få behandlingsmessige konsekvenser.

Noen pasienter med kronisk urticaria mistenker at utslettet skyldes kosten. «Risdiett» er en metode som kan brukes til å avklare dette: Man spiser bare ris og vann i én uke. Hvis utslettet ikke blir vesentlig bedre i løpet av denne tiden, er det lite sannsynlig at kosten har betydning for utslettet.

Påkjenninger som trykk, kulde, varme og sol, kan utløse såkalt fysikalsk urticaria. Man regner dette som varianter av kronisk urticaria. Årsaken er ukjent.

Hos omkring 10 prosent av befolkningen dannes det vabler hvis man risser i huden. Dette fenomenet kalles dermografisme og regnes ikke som urticaria hvis ikke det samtidig oppstår kløe.

Urticaria skiller seg fra de fleste andre hudsykdommer ved utslettets flyktighet og at det forsvinner uten å etterlate forandringer på huden. Bortsett fra at tilstanden ikke sjelden oppstår etter en infeksjonssykdom (opptil 40 prosent ved akutt urticaria), er det svært sjelden at det kan påvises annen sykdom som årsak til urticaria. Sykehistorien kan gi mistanke om eventuelle allergier, og dette kan bekreftes med prikktest eller blodprøver. Det er ikke nødvendig å utføre allergitester ved kronisk urticaria, siden denne tilstanden ikke skyldes allergi.

Hvis den utløsende årsaken til symptomene er kjent, er behandlingen å unngå det som forårsaker plagene. Siden dette oftest ikke er tilfellet, blir de fleste tilfeller av både akutt og kronisk urticaria behandlet med symptomdempende tiltak.

Antihistaminer (allergimedisiner) har ofte god lindrende effekt, selv for tilfeller der årsaken ikke er allergi. De har generelt bedre effekt mot kløe enn mot utslett. Fortrinnsvis brukes antihistaminer som ikke gir tretthet (disse er uten varselstrekant på pakningen). Medikamentene har best virkning i høyere doser enn det som brukes for å behandle allergiske plager som høysnue. Effekten varer bare så lenge man tar tablettene.

Ved akutt urticaria med mye plager og manglende effekt av antihistaminer kan det være aktuelt å bruke kortisontabletter en kort periode. Slike medikamenter er ikke egnet ved kronisk urticaria på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.

Pasienter som har kronisk urticaria med vedvarende og betydelige plager kan behandles effektivt med medikamentet omalizumab, som binder seg til antistoffet IgE og dermed virker hemmende på enkelte allergiske reaksjoner og urticaria.

Allergisk urticaria vil for en del kunne avta med tiden. Noen næringsmiddelallergier, som for eksempel eggallergi og melkeallergi hos barn, går ofte over etter noen få år. Andre allergier kan holde seg gjennom hele livet.

Symptomene ved ikke-allergisk urticaria går vanligvis spontant tilbake i løpet av dager eller uker. Kroniske former for urticaria kan vedvare fra få måneder til mange år. Fysikalsk urticaria har ofte et langvarig forløp.

I norsk folketro ble elveblest kalt alvgust, alvblåster eller trollblåster. Folk trodde at alvene blåste sykdommen på menneskene. Utslettet kalles også neldefeber siden det ligner utslett etter kontakt med brennesle (latinsk navn: Urtica dioica).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.