Urticaria, elveblest, akutt reaksjon i huden som består av kløende vabler med varierende grad av rødme. Utslettet skyldes at blodårene i lærhuden utvider seg og gir økt gjennomblødning i huden. Utvidelsen av blodårene fører også til at blodplasma siver ut i vevet. Dette gir hevelse i øvre del av huden, som vises på huden som vabler. Fordi histamin er involvert ved de fleste former for urtikaria, er antihistaminer ofte nyttige som behandling. 

Reaksjonen kommer fort, gjerne i løpet av minutter, og forsvinner i løpet av timer, uten å etterlate forandringer på huden. Urtikaria er veldig vanlig.

Symptomene ved urticaria består av røde vabler, i noen tilfeller med områder av blekhet. Vablene kan være små eller flyte sammen til større, hevede områder. Et karakteristisk trekk er at utslettet er flyktig, de enkelte vabler kan oppstå på minutter og forsvinner i løpet av timer eller et døgn. Ved kronisk urticaria vil utslettet komme og gå, gjerne med en viss døgnvariasjon. Overhuden er upåvirket, derfor er huden glatt, aldri flassende eller væskende, og blir helt normal igjen så fort utslettet er borte. Det kan være lett til meget plagsom kløe. Mange har nokså mye kløe.

Hvis reaksjonen skjer dypere i huden, kan det oppstå større hevelser (angioødem). Man ser dette hyppigst i ansiktet, spesielt på øyelokk eller lepper. Allmenntilstanden er vanligvis upåvirket.

Anslagsvis 15–20 % av befolkningen vil en eller annen gang få urticaria. For de flestes vedkommende vil det dreie seg om en enkelt eller et fåtall episoder, mens noen vil få stadig tilbakevendende anfall, såkalt kronisk urticaria. Urticaria opptrer ofte samtidig med angioødem, det vil si hevelse i underhuden lokalisert til for eksempel lepper eller øyelokk. Circa 40 % av pasientene har kun urticaria, 10 % har kun angioødem, og de resterende 50 % har begge tilstander.

Det kan være mange mulige årsaker til dette utslettet, men i mange tilfeller er det ikke mulig å påvise den utløsende årsaken. Symptomene skyldes vanligvis at det frisettes histamin i huden.

Histamin finnes lagret i mastceller, som er en celletype som ligger spredt i lærhuden, og også i kroppens slimhinner. Mastcellene er sentrale i den «straksallergiske» reaksjon, eller type-I allergi. Ved denne formen for allergi har personen produsert antistoffer av en spesiell type (IgE) mot det han/hun er allergisk for, for eksempel mot proteiner i egg eller i kumelk. Hvis en allergisk person spiser det aktuelle næringsmiddel, vil proteiner fra næringsmiddelet bindes til de spesifikke antistoffer som finnes på overflaten av mastcellene. Dette utløser en reaksjon i mastcellene, som fører til at mastcellene tømmer sine lagre av histamin. Histamin binder seg til reseptorer på blodårene, som derved utvider seg. Histamin kan også binde seg til nerveender i huden og derved utløse kløe.

Det er også andre årsaker enn allergi som kan få mastcellene til å slippe ut sitt histamin. Noen barn får urtikaria første gang de spiser mye jordbær om sommeren. Dette er ikke en allergisk reaksjon, fordi disse barna har ikke antistoffer mot jordbær. Reaksjonen skyldes en slags kjemisk påvirkning av mastcellene. Til forskjell fra den allergiske formen av urtikaria, vil denne typen reaksjon kreve større mengder av næringsmiddelet for å utløses, og ofte vil næringsmiddelet tåles senere, eventuelt i mer moderate mengder.

Infeksjoner er en annen årsak til urtikaria. Forklaringen er trolig at infeksjonen fører til dannelse av antistoffer som påvirker mastcellene og gjør dem ustabile.

I hovedsak kan man dele urticaria i to grupper på bakrunn av årsak; allergisk urticaria og ikke-allergisk urticaria. Man skiller dessuten mellom akutt og kronisk urticaria.

Allergi skyldes at immunapparatet har dannet allergifremkallende antistoffer mot det man er allergisk for. Ved f.eks. allergi mot egg, finnes det antistoffer i huden (og i blodet) som passer spesifikt til molekylene som finnes i eggehviten. Antistoffene sitter bl.a. på utsiden av mastcellene. Hvis en person som har eggallergi spiser egg, vil molekyler fra eggehviten bindes til antistoffene som sitter på mastcellene. Dette påvirker mastcellene, slik at de slipper ut histamin, og det oppstår urticaria.

Reaksjonen kommer raskt, oftest mens man spiser egget, og senest innen 4 timer. Reaksjonen er reproduserbar, dvs. at den kommer hver gang vedkommende spiser egg. Ved allergisk urticaria er det derfor som regel lett å finne frem til hva som har utløst reaksjonen. Allergisk urticaria kan også fremkalles ved direkte hudkontakt med det man er allergisk for, enten det gjelder matvarer, pelsdyr eller lateks (naturgummi).

Mastcellene i huden kan i noen tilfeller slippe ut histamin uten at det skjer noen allergisk reaksjon. Et eksempel er barn som spiser mye jordbær første gang i jordbærsesongen. De kan få akutt urticaria. Mekanismen er ikke klarlagt, men man tror at jordbær inneholder stoffer som direkte påvirker mastcellene og får dem til å slippe ut histamin, uten at det dreier seg om antistoffer rettet mot stoffer i jordbær. Til forskjell fra en ekte allergisk reaksjon skal det mye mer til før reaksjonen skjer, og det er typisk at barnet vanligvis tåler jordbær senere.

Kronisk urticaria vil si at utslettet har vært til stede i mer enn 6 uker. Hos de fleste som har kronisk urticaria er det ikke mulig å relatere utslettets svingninger til hva de spiser, foretar seg, eller andre ytre faktorer.

I mer enn 90 % av tilfellene vil det ved kronisk urticaria ikke være mulig å påvise noen sannsynlig årsak til utslettet. I mangel av påvisbar årsak kaller man dette gjerne for kronisk idiopatisk (ukjent sykdom) urticaria eller kronisk symptomatisk urticaria. Man har imidlertid vist at mange av disse tilfellene skyldes at immunapparatet produserer antistoffer som fester seg på mastcellene og gjør dem ustabile, slik at de har tendens til å slippe ut histamin. Bakgrunnen for dette kan være en infeksjonssykdom. Hypotesen passer med den observasjonen som mange pasienter gjør, nemlig at sykdommen starter i etterkant av en virusinfeksjon, som forkjølelse eller influensalignende sykdom.

Noen pasienter med kronisk urticaria mistenker at utslettet skyldes kosten. «Risdiett» er en metode som kan brukes til å avklare dette: Man spiser bare ris og vann i én uke. Hvis utslettet ikke blir vesentlig bedre i løpet av denne tiden, er det lite sannsynlig at kosten har betydning for utslettet.

Fysikalsk urticaria er en gruppe urticaria som utløses av ulike former for fysikalske påvirkninger som riss, trykk, kulde, varme og sol. Man regner dette som varianter av kronisk urticaria. Årsaken er ukjent.

Det kliniske bildet er oftest så karakteristisk at det er enkelt å stille diagnosen. Utslettets flyktighet, og at det forsvinner uten å etterlate forandringer på huden, skiller urticaria fra de fleste andre hudsykdommer. Bortsett fra at urticaria ikke sjelden oppstår i etterslepet av en infeksjonssykdom, er det svært sjelden at det kan påvises annen sykdom som årsak til urticaria. Sykehistorien og noen enkle blodprøver avklarer dette. Eventuelle allergier vil kunne avdekkes av sykehistorien. Det er ikke nødvendig å utføre allergitester ved kronisk urticaria, da tilstanden ikke skyldes allergi.

Der årsaken er klar, er behandlingen å unngå det som forårsaker utslettet. Fordi histamin er involvert ved de fleste former for urtikaria, er antihistaminer ofte nyttige. Disse virker ved å blokkere reseptorene for histamin på blodårer og nerveender i huden.

Ved kronisk idiopatisk urticaria er behandlingen symptomatisk. Antihistaminer (allergimedisiner) har ofte god dempende effekt, selv om årsaken ikke er allergi. De virker ved å blokkere reseptorer for histamin på blodårer og nerveender. Grovt sett blir ca. 70 % av pasientene 70 % bedre (noen blir helt symptomfrie) med antihistaminer, men effekten varer bare så lenge man tar tablettene. Fortrinnsvis brukes antihistaminer som ikke gir tretthet (uten varselstrekant på pakningen).

I uttalte tilfeller med mye plager og manglende eller utilstrekkelig effekt av antihistaminer, kan det være aktuelt å bruke kortisontabletter en periode.

Ved allergisk urticaria vil prognosen være bestemt av i hvilken grad allergien vil avta med tiden. Noen næringsmiddelallergier, som eggallergi og melkeallergi hos barn, går ofte over etter noen få år. Andre allergier kan holde seg gjennom hele livet.

Akutt ikke-allergisk urticaria går i de fleste tilfeller over i løpet av noen dager til et par uker. Kronisk idiopatisk urticaria har også god prognose. De fleste blir spontant bra i løpet av noen måneder. I noen få tilfeller varer tilstanden i mer enn ett år, men også disse pasientene blir som regel bra etter hvert.

I norsk folketro ble elveblest kalt alvgust, alvblåster eller trollblåster. Folk trodde at alvene blåste sykdommen på menneskene. Utslettet kalles også neldefeber siden det ligner utslett etter kontakt med brennesle.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.