Herpesvirus, en stor familie av DNA-virus som angriper mennesker og pattedyr. Mange herpesvirus kan forårsake sykdom hos sin primære vert, og mange, kanskje alle, kan oppholde seg i en hvilefase i vertens vev, særlig nerveceller, ofte så lenge verten lever. Virusoverføring skjer vanligvis ved direkte kontakt mellom slimhinner, men kan også overføres via melk og morkaken.

Herpesvirus som angriper mennesket, er

  • herpes simplex-virus (HSV)
  • Epstein-Barr-virus (EBV)
  • cytomegalovirus (CMV)
  • Varicella zoster-virus (VZV)
  • humant herpesvirus 6 (HHV6)
  • humant herpesvirus type 8 (HHV8)

Det finnes to typer av herpes simplex-virus:

Det relativt milde herpes simplex-virus type 1 (HSV-1) gir forholdsvis harmløse blemmer, som regel like ved en kroppsåpning (munn, nese, skjede), og kommer i forbindelse med andre infeksjoner, svekkelse av kroppens motstandskraft eller menstruasjon. HSV kan opptre på leppene ved vanlig forkjølelse og kalles da forkjølelsessår. Kraftig sollys (UV-stråling) kan være nok til å utløse et utbrudd. Man kan også se pasienter med gjentatte utbrudd av HSV-infeksjon på hornhinnen (se hornhinnebetennelse). Sårene infiseres lett med bakterier, såkalt superinfeksjon. Herpesvirus forsvinner ikke. De oppholder seg i nerveceller, ofte livet ut. Gjentatte herpesutbrudd forekommer derfor hos mange mennesker. HSV-1 kan også forårsake hjernebetennelse hos voksne.

Det langt alvorligere herpes simplex-virus type 2 (HSV-2) gir utslett som består av væskefylte blærer som brister etter 24–72 timer og gir ømme sår som tilheler spontant etter 7–10 døgn. Hyppigst er utslettet lokalisert på penis hos mannen eller på kjønnsleppene, i skjedeslimhinnen eller perianalt hos kvinnen.

Symptomene er brennende smerter og intens kløe, eventuelt er det smerter i urinrøret når urinblæren tømmes. Smertefulle samleier og utflod er også vanlige symptomer. Det første utbruddet er vanligvis kraftigst og kan følges av mer generelle symptomer som sykdomsfølelse i kroppen, lett feber og hevelse av lymfeknutene, noe som også kan være smertefullt. Herpes genitalis med HSV-2 smitter sannsynligvis bare ved seksuell kontakt og bare under utbrudd av virussykdommen. Imidlertid kan tilbakevendende utbrudd oppstå uten at man merker det, noe som øker smittefaren. Smitte under svangerskapet eller andre tilstander der kroppens generelle motstandskraft er svekket, gir en alvorligere infeksjon enn hos ikke-gravide eller helt friske personer. Ved aktiv herpes genitalis kan barnet bli smittet under fødselen og dermed bli livstruende sykt. Dette er spesielt aktuelt hvis det er første gangen kvinnen har herpesinfeksjon (primær herpes).

Gjentatte herpes genitalis-utbrudd (såkalt reaktivering) er ganske vanlige, særlig hos individer som bare opparbeider delvis immunitet. Virus blir da liggende i vevet (i nervecellene) i en inaktiv hvilefase for senere å blusse opp igjen.

Det er ikke mulig å skjelne virustypene fra hverandre gjennom vanlige blodprøver. Ved hjelp av immunologiske prøver (direkte på prøvematerialet eller på cellekultur) kan man imidlertid identifisere virustypen nøyaktig.

Behandling med acyklovir kan dempe symptomene ved initial infeksjon, men har liten effekt ved reaktivering. Imidlertid har dette medikamentet sin plass som forebyggende behandling, for å hindre smitte av HSV til seksualpartner(e). Høy pris, nøyaktig dosering og en viss utvikling av resistens hos HSV mot acyklovir begrenser likevel dette aspektet noe.

Hos kvinner som har et tidlig stadium av livmorhalskreft, er det funnet høy forekomst av HSV-2. Det er derfor blitt hevdet at HSV-2 eller herpes genitalis kan være medvirkende til svulstutviklingen, selv om andre virus (se papillomavirus) er ansett som en mer direkte årsak til denne kreftformen.

Herpes simplex-virus har flere fellestrekk med de smittestoffene som gir vannkopper, helvetesild og mononukleose.

Epstein-Barr-virus (EBV) er årsaken til mononukleose og en type lymfekreft som finnes i Sentral-Afrika, kalt Burkitts lymfom.

Varicella zoster-virus, vannkoppevirus, forårsaker vannkopper og herpes zoster (helvetesild).

Humant herpesvirus 6 (HHV 6) gir vanligvis infeksjon hos små barn. Overføringen av virus skjer via kontakt med virusholdig spytt. HHV 6 forårsaker utslettet exanthema subitum. Etter to ukers inkuberingstid inntrer feber og det karakteristiske vablete utslettet. HHV 6-reaktivering er blitt påvist hos immunsvekkede pasienter. Diagnosen fastsettes ved kliniske tegn og dyrking av spytt, idet tester på blod for påvisning av HHV 6 ennå ikke finnes. Infeksjonen er ganske mild, selvbegrensende og går over av seg selv. Spesielle forebyggende eller behandlingsmessige tiltak er ikke nødvendig.

Humant herpesvirus 8 (HHV 8) ble i 1994 beskrevet som et nytt herpesvirus som ble påvist i Kaposis sarkom-svulster tatt fra aids-pasienter. Viruset er det åttende herpesviruset som er oppdaget, og ble først kalt Kaposis-sarkom-assosiert herpesvirus. Senere undersøkelser bekrefter at det er en sammenheng mellom HHV 8 og forekomst av Kaposis sarkom hos HIV-positive, homofile menn, men selve årsaksforholdet er ennå ikke klarlagt.

Virus Sykdom
Herpes simplex-virus (HSV)
type 1 Munnsår
type 2 Genitale sår
Epstein-Barr-virus (EBV) Mononukleose
Burkitts lymfom
Cytomegalovirus (CMV) Infeksjoner hos immunsupprimerte individer
Varicella zoster-virus (VZV) Vannkopper, helvetesild
Humant herpesvirus 6 (HHV6) Utslett (exanthema subitum)
Humant herpesvirus 8 (HHV8) Kaposis sarkom-assosiert infeksjon hos HIV-positive personer

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.