NEWS (National Early Warning Score)

NEWS-skåring brukes på mange sykehus som et standardisert skåringsverktøy. Dette brukes for å sikre en ensartet og forutsigbar vurdering og overvåkning av livsviktige funksjoner. Dette bidrar til økt pasientsikkerhet.

NEWS skal ikke brukes på barn under 16 år eller på gravide. Dette skyldes at barn og gravide har andre grenser for normale verdier av livsviktige funksjoner. Det er utviklet egne skåringssystemer for disse, for eksempel Pediatric Early Warning Score (PEWS) for barn og Maternal Early Warning Score (MEWS) for gravide.

Flere medisinske retningslinjer anbefaler at personer som mottar helsehjelp skal NEWS-skåres regelmessig, spesielt om de ligger på en sengepost. Bruk av systemet er også del av standard retningslinjer ved flere norske sykehus. Imidlertid kan legen alltid gjøre en nærmere medisinsk vurdering om skåringssystemet skal brukes på enkeltpasienter. Om personen er så syk at ytterligere tiltak ikke vil påvirke sykdomsforløpet, for eksempel om personen åpenbart er døende og tiltak mot dette ikke skal gjøres, kan legen beslutte at NEWS ikke skal brukes. I en slik situasjon vil bruken av NEWS være en form for overdiagnostikk og bidra til overbehandling som ikke er i pasientens interesse.

Tilsvarende kan legen bestemme at NEWS ikke er nødvendig hvis man ikke (lenger) forventer endring i sykdomsforløpet, for eksempel om personen er blitt frisk nok eller at skåring ikke er nødvendig av andre grunner.

Systemet er utarbeidet for bruk i helsetjenesten, og forutsetter tilstrekkelig opplæring og erfaring i måling av vitale parametere og bruk av systemet. NEWS-skåring gjøres oftest av sykepleiere. Ved skåringen måler man:

• pustefrekvens (respirasjonsfrekvens)
• oksygeninnhold i blodet med pulsoksymetri (oksygenmetning, SpO2)
• systolisk blodtrykk (sBT)
• hjertefrekvens
• våkenhet på en skala med fem punkter (ACVPU)
• kroppstemperatur

Rekkefølgen følger ABCDE-prinsippet, der vurdering av pustemønster og oksygeninnhold i blodet (A og B) gjøres før vurdering av sirkulasjon (C), våkenhet (D) og temperatur (E).

Basert på målingenes verdier gis poeng ut fra et poengsystem fra null til tre for hvert punkt, hvor null poeng tilsier normale verdier. En i utgangspunktet frisk person, i hvile og uten kronisk organsvikt, vil forventes å skåre null poeng på NEWS.

Om pasienten mottar oksygenbehandling, får vedkommende ytterligere to poeng. I vurdering av oksygenmetningen skal det skåres etter skala 1 eller skala 2. Legen vurderer hvilken som skal brukes. Skala 2 er først og fremst aktuell ved tilstander som gir kronisk respirasjonssvikt, for eksempel alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), hvor tilførsel av for mye oksygen kan være uheldig. Ved slike tilstander vil man ha et lavere oksygenmetningsmål som siktemål (88–92 prosent) enn for andre syke.

Våkenhet klassifiseres på en fempunktsskala (ACVPU):

• A for ‘alert’. Personen er våken og orientert.
• C for ‘confusion’. Personen er våken, men forvirret.
• V for ‘verbal’. Personen er ikke ordentlig våken, men reagerer på tiltale.
• P for ‘pain’. Personen er bevisstløs, men reagerer på smertestimuli.
• U for ‘unresponsive’. Personen er bevisstløs og reagerer ikke på smertestimuli.

En person som skårer P eller U på denne skåren er alvorlig bevissthetssvekket.

Hvor ofte en pasient bør NEWS-skåres avhenger av både hva totalskår er og om pasienten har tre poeng på noen av parameterne. NEWS2-systemet legger følgende anbefalinger til grunn:

• NEWS2 på 0 poeng: skåring minst hver tolvte time
• NEWS2 på 1–4 poeng: skåring minst hver fjerde til sjette time
• NEWS2 på 5 poeng eller mer: skåring minst hver time
• NEWS2 på 3 poeng i minst én parameter: skåring minst hver time

Skårer pasienten syv poeng eller mer, bør legen vurdere kontinuerlig overvåkning av vitalparametre, noe som i utgangspunktet gjøres i en overvåkningsavdeling. Legen som har ansvaret, kan beslutte at målingene skal gjøres hyppigere eller mindre hyppig ut fra skåringene som er gjort, etter en nærmere medisinsk vurdering. Ved raske endringer i NEWS-skår anbefales det at behandlingsteamet avklarer nærmere seg imellom om dette har betydning for hvordan den syke skal behandles og overvåkes.

De fleste moderne sykehus har et system for akutt behandlingsrespons ved hjertestans. Et forhåndsbestemt lag av helsepersonell rykker ut når dette skjer og iverksetter akutt behandling. På 1990-tallet var det en økende interesse for lag som også kunne rykke ut til sykehuspasienter som viste tegn til akutt forverring av den medisinske tilstanden, for på den måten å kunne gi behandling før hjertestans inntrådte (såkalte «medical emergency teams» (MET)). Dette skulle erstatte den mer tradisjonelle fremgangsmåten der sykepleier tilkalte lege, ofte med lite erfaring, som dukket opp når det passet med andre arbeidsoppgaver og som igjen måtte konferere med mer erfarne leger. Denne tradisjonelle fremgangsmåten kunne bidra til forsinkelse av diagnostikk og behandling hos pasienter som utviklet kritisk sykdom. Kriteriene for at laget skulle rykke ut, for eksempel høy respirasjonsfrekvens eller lavt blodtrykk, var utgangspunkt for det som etter hvert utviklet seg til skåringssystemer for livsviktige funksjoner (vitalparametre).

Det var flere slike skåringssystemer i bruk i National Health Service (NHS) i Storbritannia, og disse ble ofte brukt på en inkonsistent måte. På bakgrunn av dette utviklet Royal College of Surgeons NEWS i 2012. Hensikten var å standardisere en rekke ulike systemer for registrering av de vitale parametrene i bruk i det britiske helsevesenet, og bidra til bedre kommunikasjon ved at alle forsto det samme med de ulike målingene og skåringene. Samtidig var det ønskelig å sørge for en mer standardisert respons på akutte endringer i vitale parametre. Systemet har siden spredt seg til andre lands helsetjenester og brukes i dag på de fleste sykehus i Norge.

• medisinsk overvåkning
• intensivavdeling

• Royal College of Physicians: NEWS2
• NHS: NEWS