glukoneogenese

Glukoneogenese er en biokjemisk prosess i celler hvor glukose dannes fra stoffer som ikke er karbohydrater. Prosessen foregår i flere trinn, hvor ulike enzymer sørger for hver av de ulike reaksjonstrinnene.

Faktaboks

Uttale
glukoneogenˈese

Glukoneogenesen får en viktig betydning om man ikke får i seg nok karbohydrater gjennom kosten til at det normale blodsukkernivået opprettholdes. Dette siden hjernen og blodcellene er avhengig av å få glukose tilført som energikilde.

Glukoneogenese kan foregå i de fleste celler, og det viktigste sete for glukoneogenese er leveren.

Glukose består av seks karbonatomer og ved glukoneogenese hentes disse fra enklere forbindelser med færre karbonatomer, for eksempel acetatgrupper eller glyserol.

I motsetning til glukosenedbryting (glykolyse), er glukoneogenese en energikrevende prosess, som derfor må foregå over til dels andre mellomtrinn enn glykolysen. Ved reversering av de første trinnene i glykolysen dannes for eksempel ikke ATP. Det skjer isteden en enzymatisk hydrolyse, med avspalting av uorganisk fosfat.

Reaksjonstrinn

Fosfoenolpyruvat dannes fra pyrodruesyre (pyruvat) via oksaleddiksyre (oksalacetat) ved hjelp av enzymene pyruvat-karboksylase og fosfoenolpyruvat-karboksykinase (PEPCK). Begge bruker et ATP-molekyl, som derved driver reaksjonene mot fosfoenolpyruvat.

Reguleringsmekanismer

Allosteriske regulatormolekyler som stimulerer glykolysen, hemmer glukoneogenesen og omvendt. Hormonet glukagon, som øker under sult, stimulerer produksjonen av PEPCK og fruktose-1,6-bifosfat, og hemmer glykolyseenzymet pyruvatkinase ved en fosforylering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg