fostervann

Fostervannet, eller amnionvæsken, er væsken som omgir fosteret og fyller amnionhulen, det væskefylte hulrommet fosteret ligger i under graviditeten.

Hos mennesket utgjør fostervannet 0,5–1,5 liter. I begynnelsen av svangerskapet stammer denne væsken fra morens serum. Ved slutten av tredje svangerskapsmåned, når fosterets nyrer begynner å fungere, forandrer sammensetningen seg og fostervannet begynner da å inneholde stoffer som stammer fra fosteret selv og som skilles ut gjennom urinen. Mengden fostervann øker gjennom svangerskapet etter hvert som fosteret og livmoren vokser. Noen god definisjon på hva som er normal mengde, finnes ikke.

Ved fullgått svangerskap er sirkulasjonen av fostervann omtrent fem desiliter per time, eller rundt tolv liter per døgn. Omtrent halvparten av utskiftningen foregår via fosteret, den andre halvparten direkte over fosterhinnene, vesentlig over morkaken. Fosteret drikker fostervann, som tas opp fra fosterets tarmer og går over i blodet. I morkaken skiftes det ut mot morens plasma. Fosterets urin bidrar til produksjon av fostervann.

Fostervann inneholder også celler fra fosterets hud, dessuten talg og hår. Fostervann og cellene fra fosteret kan undersøkes med henblikk på visse sykdommer, ved hjelp av fostervannsprøve (amniocentese). Normalt fostervann har et fargeløst og litt blakket utseende.