kreft - diagnose

Dette bildet er et eksempel på et histopatologisk snitt. Det tas en vevsprøve, i dette tilfellet fra en kvinnes bryst, og denne gjennomgår en rekke kjemiske behandlinger og fikseres på et glass. På denne måten kan man observere cellene i mikroskop. På dette snittet ses celleforandringer forenlig med duktalt karsinom in situ i venstre del av snittet. Her er cellene fortsatt omkranset av kjertelgangene. På høyre siden av snittet er bildet mer uorganisert og rotete - her har svulsten vokst ut av kjertelgangene.
Av /Shutterstock.

For å stille diagnosen kreft må man gjøre en vanlig klinisk undersøkelse, en røntgenundersøkelse, ta kjemiske prøver og patologisk-anatomisk undersøkelse. Den siste baserer seg på at en bit av kreftsvulsten (biopsi) tas ut og undersøkes i mikroskopet. Som regel kan spesialisten (patologen) da se om svulsten er ondartet eller godartet og hvilken type kreft det eventuelt dreier seg om. Denne undersøkelsen er derfor den vesentlige for å fastslå om det er kreft.

En annen viktig metode som brukes for å stille kreftdiagnoser er klinisk cytologi, hvor man studerer celler som tas ut ved et nålestikk eller som avstøtes fra en kroppsoverflate. Eksempel på sistnevnte er celleprøve fra livmorhalsen. På denne måten har man fått mulighet til å stille diagnosen tidlig, noe som har gjort behandlingen enkel og økt sjansen for helbredelse.

Mulige faresignaler

Faresignaler som kan tyde på kreft er følgende:

1) Langvarig forandring i avføring eller vannlatning. Dette gjelder både diaré og forstoppelse, svie ved vannlatning, blod i urinen og lignende.

2) Sår som ikke gror på vanlig tid eller på vanlig måte.

3) Uvanlig blødning eller utflod i urin eller avføring. Det kan være for eksempel blødning etter overgangsalder, men også blødninger fra slimhinnen i nesen og munnhulen.

4) Fortykkelse eller klump i brystet, i lymfeknuter eller andre steder. Særlig bør kvinner være oppmerksom på kuler i brystene.

5) Fordøyelsesproblemer som varer over lengre tid, særlig hos mennesker som tidligere har hatt god fordøyelse. Langvarige vansker med å svelge.

6) Forandring i en vorte eller føflekk. Dette gjelder om den begynner å vokse, endre form og farge, klø eller det blir sår på den, og den begynner å blø.

7) Langvarig hoste og heshet. Dette er særlig viktig for røykere og arbeidere i visse støvfylte industrier.

8) Vekttap uten kjent årsak.

Hvis alle søkte lege straks et av disse faresignaler ble observert, kunne en rekke krefttilfeller komme til behandling på tidligst mulig stadium. De som har slike symptomer uten å ha kreft vil også kunne bli beroliget for sin ugrunnede angst.

I en moderne tid er forebygging av kreft kommet sterkt inn i bildet, både i form av helseopplysning, vernetiltak på arbeidsplasser og av mer generell natur (miljøvern), og enkelte masseundersøkelser av store grupper mennesker for kreft i livmorhalsen og for brystkreft. Informasjon om gode helsevaner og bruk av verneutstyr er viktig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg