Trigeminusnevralgi, sykdomsbilde med sterke smerter i det hudområdet som forsynes av 5. hjernenerve, trillingnerven (nervus trigeminus).

Dette er den nerven som leder informasjon til hjernen om berøring, smerte og temperatur i ansiktet. Nerven blir kalt trillingnerven fordi den deler seg i tre hovedstammer. I tillegg til å være ansiktets følenerve leder den sanseimpulser fra det meste av nesen og munnhulen. Den inneholder også motoriske fibrer ut til tyggemusklene og de viktigste musklene i gulvet av munnhulen. Trillingnerven har mange grener som er spredt utover hele ansiktet.

Et typisk smerteanfall arter seg slik: 1) Det starter helt plutselig med «lynsmerter», enten av seg selv, etter en berøring, eller ved tygging. 2) Smertene starter i et bestemt punkt som kalles triggerpunktet (trigger = avtrekker). 3) Anfallene, som er ensidige, og oftest lokalisert til en eller to av grenene til trillingnerven, varer fra noen sekunder opp til 2 minutter. Smertefulle muskelrykninger i det affiserte området kan forekomme. 4) Mellom anfallene kan en ved primær trigeminusnevralgi ikke påvise noe unormalt.

I noen tilfeller kan det også oppstå funksjonsforstyrrelse. Da kan halve ansiktet bli følelsesløst, både huden, slimhinnen i nesen og munnen og øyets hornhinne.

Tilstanden forekommer oftere hos kvinner enn hos menn, og den er særlig hyppig hos eldre.

Årsaken til smerteanfallene ved trigeminusnevralgi er oftest ukjent. Noen ganger kan man påvise et nøste av blodårer som klemmer på og irriterer trillingnerven der den går ut av hjernestammen. Hos unge mennesker kan trigeminusnevralgi være et symptom på multippel sklerose (MS).

I de tilfellene der man ikke kan påvise noen årsak til smerteanfallene, kalles tilstanden primær trigeminusnevralgi. Der man finner en årsak, kaller man lidelsen sekundær eller symptomatisk trigeminusnevralgi. Det er viktig å utelukke andre årsaker til intense ansiktssmerter, som for eksempel tannverk (pulpitt), kjeveledd-dysfunksjonssyndrom og nevropatiske ansiktssmerter. Ofte er det aktuelt med utredning med CT og/eller MR av hodet/ansiktet.

Smerteanfallene reagerer vanligvis ikke på ordinære smertestillende midler, men antiepileptika som karbamazepin, fenytoin og valproat (som alle vanligvis brukes ved epilepsi), kan være til nytte. Hvis ikke dette hjelper, kan man forsøke med en injeksjon av glyserol. Dette gjøres vanligvis ved trillingnervens ganglion, som ligger på skallebasis (bunnen av hodeskallen), eller ved perifere nervegrener.

Hvis man kan påvise et nøste av blodårer som klemmer på nerven, kan et nevrokirurgisk inngrep være aktuelt. Kirurgiske inngrep på de perifere nervegrenene brukes ikke lenger. Behandlingen av sekundær ansiktsnevralgi må rettes mot den bakenforliggende årsaken.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.