Klamydia, kjønnssykdom forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Navnet henspiller på at bakterien kan gi trakom (kronisk øyebetennelse). Globalt er trakom fortsatt en av de viktigste årsakene til blindhet, men det er ikke observert trakom i Norge på mange år.

Klamydia kan smitte til urinrør, skjede, anus og øye. Vanligste symptomer er svie ved vannlatning og utflod fra urinrør eller skjede. Ubehandlet kan infeksjonen føre til bekkeninfeksjon og økt risiko for infertilitet. Infeksjonen er ofte asymptomatisk, noe som fører til at mange ikke vet at de er smittet. Bruk av kondom og det å teste seg etter ubeskyttet sex med en ny partner er de viktigste tiltakene for å hindre at sykdommen sprer seg. 

Klamydia er en av de vanligste kjønnssykdommene i Norge, og forekomsten har vært stabilt høy i flere år. Sykdommen forekommer hyppigst hos dem under 25 år. I 2014 ble det meldt inn 24 810 tilfeller.

Årsaken til sykdommen er infeksjon med klamydiabakterien, som overføres ved direkte kontakt mellom slimhinner og mikrober, ved vaginalt og analt samleie, og under fødsel. Smitte kan også skje indirekte via fingre og sexleketøy, men bakterien overlever bare meget kort andre steder enn på slimhinner og smitter derfor for eksempel ikke via håndtrykk, håndklær eller toalettseter. 

Smittefaren ved ett vaginalt samleie med smittet partner er om lag  10 –20 prosent for begge kjønn.

Symptomene på klamydia opptrer som regel 5–14 dager etter smitte (inkubasjonstid), samtidig er det mange som ikke får symptomer. En klamydiainfeksjon i skjede vil være asymptomatisk hos de fleste kvinner (60–85 prosent). Likeledes vil en klamydiainfeksjon i urinrør være asymptomatisk hos mange menn (30–50 prosent). Klamydiainfeksjon i anus er oftest asymptomatisk.

Dette er de vanligste symptomene ved en symptomatisk infeksjon:

  • urinrør: svie/smerte ved vannlatning (dysuri), utflod (ofte blank eller hvitaktig farge) fra urinrør (urethra).
  • skjede: økt mengde utflod med endret farge, svie/smerter ved samleie, blødning etter samleie eller utenom menstruasjon (metroragi)
  • anus: kløe og svie/smerter, utflod
  • øye: irritasjon og rødt øye. Rammer oftest bare ett øye. 

Ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet kan infeksjonen spre seg. Hos kvinner kan infeksjonen spre seg til livmor, eggledere og eggstokker, og kan forårsake bekkeninfeksjon (salpingitt). Dette gir økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmoren (ekstrauterint svangerskap) og kroniske magesmerter. Risikoen for bekkeninfeksjon er trolig under 5 prosent, og risikoen for infertilitet er enda lavere.

Hos menn kan det oppstå betennelse i sædblærer, prostata, bitestikler og testikler. Det er uklart om infeksjonen reduserer menns fertilitet. Trolig fører klamydiainfeksjon til nedsatt fertilitet, også hos menn, ved å svekke sædkvaliteten.

Bakteriene kan også spres med blodet til andre deler av kroppen og forårsake utslett og betennelse i ledd (klamydiaindusert artritt). En sjelden følgetilstand er Morbus Reiters syndrom (en triade med artritt, uretritt og konjunktivitt).

Bakterien kan overføres fra fødselskanalen til barnets øyeslimhinner under fødselen, og kan gi en klamydiaøyebetennelse (konjunktivitt) hos den nyfødte. Slik klamydiaøyebetennelse sees fra tid til annen også hos voksne. Den akutte, men ufarlige, øyebetennelsen som kan oppstå hos voksne, må ikke forveksles med trakom (kronisk øyebetennelse). Globalt er trakom fortsatt en av de viktigste årsakene til blindhet, men det er ikke observert trakom i Norge på mange år.

Norge og Europa ses det en økning av lymfogranuloma venereum (LGV) hos menn som har sex med menn.

Prøver fra underlivet tas med en urinprøve fra menn og med en prøvepinne fra skjeden hos kvinner. En skjedeprøve utført av kvinnen selv regnes som minst like pålitelig som prøvetakning utført av lege ved en gynekologisk undersøkelse. Prøve fra anus eller øye tas også med prøvepinne.

Sykdommen behandles med antibiotika. Vanligvis gis det tablettbehandling i 7 dager.

Uten behandling vil infeksjonen forsvinne av seg selv i løpet av 1 til 2 år hos 2 av 3 pasienter.

Klamydia er en meldepliktig sykdom, omtalt i smittevernloven. Av dette følger det at helsepersonell har plikt til å behandle og følge opp pasienten, for å sikre at infeksjonen er tilstrekkelig behandlet. Dessuten har både helsepersonell og pasienten selv plikt til å drive smitteoppsporing.

Det finnes ingen vaksine mot klamydia. Kondom beskytter mot smitte.

    Foreslå endring

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.