Kongenitte hjertefeil, medfødte hjertefeil. Utrykket brukes om feil eller defekter i hjertet og i de store blodkar omkring hjertet som kroppens hulvener, lungearterier, lungevener og aorta.

Omtrent én prosent av alle barn er født med en eller annen form for medfødt hjertefeil, og omtrent 1/3 av alle med medfødte hjertefeil vil være i behov av behandling. De fleste hjertefeil er uten stor betydning og vil ikke trenge behandling eller de leger seg selv. Eksempel på det siste er en liten defekt i hovedkammerskilleveggen (VSD – Ventrikkel Septum Defekt) som kan gro igjen av seg selv i løpet av de første leveår.

I løpet av de siste 50 år, siden man klarte å utvikle «hjerte-lunge maskin», har man kunnet operere i hjertet. De aller fleste barn med medfødte hjertefeil overlever i dag til voksen alder. Dette gjør at gruppen voksne med medfødte hjertefeil (GUCH – Grown Up with Congenital Heart disease) er i dag den raskest voksende pasientgruppen i den vestlige verden.

Med teknologisk utvikling kan flere og flere hjertefeil i dag behandles intervensjonelt i stede for kirurgisk. Med intervensjonell behandling menes at hjertefeilen behandles via tynne rør (katetre) som føres inn til hjertet via arterier og vener.

All kirurgisk og intervensjonell behandling av medfødte hjertefeil, både hos barn og voksne, er i Norge sentralisert til Rikshospitalet. I tillegg bør all narkose til pasienter med alvorlige hjertefeil utføres på Rikshospitalet på grunn av spesielle forholdsregler man må kjenne til med narkosemedisin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.