meningokokksepsis

Infeksjonen starter med eller uten symptomer i halsen. Bakteriene sprer seg fra halsen til blodet og en rekke organer. I begynnelsen kan sykdomsbildet være nokså ukarakteristisk, men den typiske pasienten får etter hvert høy feber og hudblødninger, oftest som petekkier, og medtatt allmenntilstand. Ofte har pasienten samtidig symptomer og tegn på hjernehinnebetennelse. Bakteriene kan slå seg ned i alle organer. De produserer endotoksiner som fører til produksjon og frigjøring av en lang rekke vevsskadende biologiske substanser, som kan føre til at pasienten utvikler septisk sjokk med funksjonssvikt av mange organer (multiorgansvikt). Nyre-, hjerte- og lungesvikt er vanlige komplikasjoner.

Nokså sikker diagnose kan vanligvis stilles på grunnlag av det kliniske bildet. Sikker diagnose får man ved å påvise meningokokker i blodkultur. Som regel er det også aktuelt å gjøre spinalpunksjon. Det er avgjørende for utfallet at diagnosen stilles tidlig i sykdomsforløpet, slik at pasienten raskt og tidlig kan få korrekt antibiotikabehandling. Det er derfor viktig at allmennheten er klar over at utslett som ikke forsvinner ved trykk av et glass mot huden (se hjernehinnebetennelse for illustrasjon), kan være et alvorlig tegn på meningokokkinfeksjon.

Pasienter med meningokokksepsis trenger rask antibiotikabehandling, vanligvis med penicillin. Er transporttiden til sykehus over 30 minutter, bør antibiotika gis før transporten. I tillegg trenger alle pasienter intravenøs væsketerapi og som regel annen tilleggsbehandling, f.eks. blodtransfusjon. Mange pasienter trenger respirator- og dialysebehandling. Behandlingen av pasienter med meningokokksepsis er en krevende og utfordrende oppgave som må skje i intensivavdelinger. Leger fra ulike spesialiteter må samarbeide nært for at man skal få gode behandlingsresultater.

Prognosen er avhengig av hvor raskt pasienten kommer til behandling og av kvaliteten på behandlingen. Til tross for den beste intensive behandling, vil noen pasienter dø på grunn av multiorgansvikt. Man har derfor prøvd behandling som skal nøytralisere endotoksiner og andre vevsskadelige substanser som produseres som følge av infeksjonen, men slike forsøk har foreløpig ikke resultert i bedre behandlingsresultater.