migrene

Migrene. Hjernens blodgjennomstrømning ved migrene. Ved klassisk migrene og synsforstyrrelser skjer det til å begynne med en nedsettelse av blodgjennomstrømningen i bakre del av hjernen (synsbarken) (a). Den nedsatte blodgjennomstrømningen brer seg etter hvert fremover i hjernebarken (b). På samme tid kan pasienten ha pulserende hodepine, noe som skyldes forandringer i blodårene utenfor hjernen. Hjernens blodgjennomstrømning øker mot slutten av og etter anfallet (c).

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Migrene. Forvarsel ved klassisk migrene. Forskjellige symptomer kan innlede et migreneanfall. Vanligst er flimrende synsforstyrrelser. Dette begynner som et lysende punkt som brer seg utover i synsfeltet som en skinnende bord. Innenfor bordens ytterkant blir synet forbigående svekket (flimmerskotomer).

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Migrene er en type hodepine med kraftige og pulserende smerter, ofte begrenset til den ene halvdelen av hodet. Ved et migreneanfall kan det ofte forekomme lysskyhet, kvalme og oppkast. Smertestillende legemidler og triptaner benyttes som anfallsbehandling. Ulike legemidler kan benyttes forebyggende ved hyppige anfall.

Faktaboks

Uttale
migrˈene
Etymologi
av fransk migraine, av gresk hemi-, ‘halv’, og kranion, ‘skalle’
Også kjent som
hemikrani

Forekomst

Migrene forekommer hos cirka 10 prosent av befolkningen. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn. Svingninger i østrogen er satt i sammenheng med utløsningen av anfall. For eksempel sees ofte anfall hos kvinner i forbindelse med menstruasjon. Migreneanfall starter ofte i puberteten, og sjelden etter 35-årsalder. Migrene forekommer også hos barn, og cirka 20 prosent av dem som får migrene, får anfall før femårsalder.

Årsak

Det er en arvelig disposisjon for migrene, men man vet ikke om dette er den eneste årsaken til sykdommen.

I svært sjeldne tilfeller kan en lignende hodepine være forårsaket av små blodårenøster i hjernen (reversibel cerebral vasokonstriksjonssyndrom).

Selv om man har sykdommen, er det store forskjeller mellom pasienter når det gjelder det å få anfall. En rekke faktorer (såkalte triggere) kan utløse anfall, for eksempel alkohol, visse matvarer som for eksempel ost, søvnmangel, sult og uregelmessige måltider, stress og visse sanseinntrykk, som for eksempel sterk parfymeduft.

Sykdomsutvikling

Forandringer i hodeskallens blodårer antas å være viktig i selve smerteanfallet ved migrene. En sammentrekning i visse blodårer skjer antakelig først, og dette etterfølges av bankende hodepine. Transmittersubstansen serotonin er av spesiell betydning ved at aktivering av én type serotoninreseptorer (5HT2) kan utløse anfall, mens aktivering av en annen (5HT1) kan forhindre anfall.

Symptomer

Man skiller hovedsakelig mellom migrene med og uten aura. Varigheten ved begge formene er 4-72 timer. Anfallenes varighet og styrke kan variere mye fra person til person. De kan vare fra noen timer til et par dager, og enkelte pasienter kan fortsette i sitt arbeid, mens andre må legge seg og ha det stille og mørkt, da de er overømtfintlige for alle sanseinntrykk under migreneanfallet. Enkelte har noen få anfall i året, andre kan ha ett eller flere i uken.

Migrene med aura

Migreneanfall kan ha innledende symptomer kalt aura, oftest i form av synsforstyrrelser, og kalles da klassisk migrene. Omtrent 30 prosent av pasientene med migrene har aura. Dette kan være lysglimt eller mørke flekker i deler av synsfeltet. De innledende symptomene kan variere og blant annet være parestesier, for eksempel prikking og nummenhet i hendene eller ansiktet, talevansker eller forbigående kraftnedsettelse eller lammelser. Man antar at den innledende fasen henger sammen med sammentrekninger av blodårer, men den kan også skyldes andre påvirkninger av hjernecellene.

Den første fasen varer vanligvis 5–20 minutter, men kan vare opptil 60 minutter. Deretter kommer den pulserende hodepinen. Denne hodepinen kan inntre etter et mellomrom på opptil en time, men som regel kommer den mye raskere. Sammen med hodepinen, som er sterkest på den ene siden av hodet, er det ofte kvalme og oppkast, og det hele kan vare i flere timer hvis det ikke blir gitt noen behandling.

Andre symptomer som kommer i forbindelse med anfallet er kvalme og oppkast, lysskyhet, lydskyhet og forverring ved fysisk anstrengelse.

Migrene uten aura

Migrene uten aura starter med hodepine, som er sterkest på den ene siden av hodet, samt andre symptomer som ved migrene med aura (kvalme og oppkast, lysskyhet og lydskyhet). Spesielt hos barn kan andre symptomer enn hodepinen, som for eksempel brekninger, svimmelhet eller forvirring, være fremtredende.

Migrene-ekvivalenter

I noen tilfeller blir de innledende symptomene ikke etterfulgt av hodepine, og karakteriseres som migrene-ekvivalenter eller migreneaura uten hodepine. I sjeldne tilfeller kan det komme til varige forandringer i hjernen i forbindelse med endringene i blodgjennomstrømningen.

Kronisk migrene

Hodepine i minst 15 dager per måned i over tre måneder kalles for kronisk migrene. Et kraftig migreneanfall som varer over tre døgn betegnes status migrenosus.

Utredning

Diagnosen baseres på sykehistorien med typiske symptomer, samt en grundig nevrologisk undersøkelse. Ofte blir man bedt om å registrere anfallene i en hodepinedagbok eller -kalender, og det kan være nødvendig med MR eller CT av hodet, spesielt for å utelukke andre årsaker til hodepinen. Ved en sjelden form for migrene, såkalt hemiplegisk migrene, som er en migrene med halvsidig kraftnedsettelse, kan det være grunn til å utføre genetisk testing.

Behandling

Triptaner, acetylsalisylsyre og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) er blant de mest brukte legemidlene mot migrene.
Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

En viktig del av behandlingen består i å unngå de utløsende faktorene (triggere), med for eksempel regelmessig og nok søvn og mosjon. Selve migreneanfallene behandles ofte godt med vanlige smertestillende legemidler som paracetamol, ibuprofen eller naproxen, og legemidler mot kvalme. Det er ofte nødvendig med ro, gjerne i et mørkt rom på grunn av lysskyhet.

Triptaner

Triptaner er legemidler som påvirker blodårene og hindrer utvidelsen av disse, og er svært effektive, spesielt hvis de blir tatt tidlig under hodepineanfallet, men aldri under aura-fasen. Pasienter som ikke har effekt av de vanlige smertestillende legemidlene, bør forsøkte et triptan. Pasienter som ikke har effekt av et triptan, kan forsøke et annet. Triptaner finnes som tabletter, smeltetabletter, nesespray og subkutane injeksjoner. Det er tillatt å bruke opptil to doser per døgn, og det bør gå minst en time mellom hver dose.

Forebyggende behandling

Hos pasienter med svært hyppige migreneanfall er det aktuelt å forsøke forebyggende legemidler som tas fast for å forhindre nye anfall. Dette kan for eksempel være betablokkere, kandesartan, eller antiepileptika som topiramat og valproat. Slike legemidler må da tas regelmessig over lengre tid, og under oppfølging fra nevrolog.

Behandling av kraftige eller langvarige anfall

Pasienter med langvarige migreneanfall og status migrenosus må ofte innlegges i sykehus.

Monoklonale antistoffer mot kalsitoningenrelatert peptid (CGRP) er en ny behandlingsform for pasienter som har dårlig effekt av de andre behandlingsformene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg