Store medisinske leksikon
Migrene er en type hodepine med kraftige og pulserende smerter, ofte begrenset til den ene halvdelen av hodet. Ved et migreneanfall kan det ofte forekomme lysskyhet, kvalme og oppkast. Smertestillende legemidler og triptaner benyttes som anfallsbehandling. Ulike legemidler kan benyttes forebyggende ved hyppige anfall.
migrene
Migrene. Hjernens blodgjennomstrømning ved migrene. Ved klassisk migrene og synsforstyrrelser skjer det til å begynne med en nedsettelse av blodgjennomstrømningen i bakre del av hjernen (synsbarken) (a). Den nedsatte blodgjennomstrømningen brer seg etter hvert fremover i hjernebarken (b). På samme tid kan pasienten ha pulserende hodepine, noe som skyldes forandringer i blodårene utenfor hjernen. Hjernens blodgjennomstrømning øker mot slutten av og etter anfallet (c).
Migrene. Forvarsel ved klassisk migrene. Forskjellige symptomer kan innlede et migreneanfall. Vanligst er flimrende synsforstyrrelser. Dette begynner som et lysende punkt som brer seg utover i synsfeltet som en skinnende bord. Innenfor bordens ytterkant blir synet forbigående svekket (flimmerskotomer).
Forekomst
Migrene forekommer hos cirka ti prosent av befolkningen. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn. Svingninger i østrogen er satt i sammenheng med utløsningen av anfall. For eksempel sees ofte anfall hos kvinner i forbindelse med menstruasjon. Migreneanfall starter ofte i puberteten, og sjelden etter 35-årsalder. Migrene forekommer også hos barn, og cirka 20 prosent av dem som får migrene, får anfall før femårsalder.
Årsak
Det er en arvelig disposisjon for migrene, men man vet ikke om dette er den eneste årsaken til sykdommen.
I svært sjeldne tilfeller kan en lignende hodepine være forårsaket av små blodårenøster i hjernen (reversibel cerebral vasokonstriksjonssyndrom).
Selv om man har sykdommen, er det store forskjeller mellom pasienter når det gjelder det å få anfall. En rekke faktorer (såkalte triggere) kan utløse anfall, for eksempel alkohol, visse matvarer som for eksempel ost, søvnmangel, sult og uregelmessige måltider, stress og visse sanseinntrykk, som for eksempel sterk parfymeduft.
Sykdomsutvikling
Forandringer i hodeskallens blodårer antas å være viktig i selve smerteanfallet ved migrene. En sammentrekning i visse blodårer skjer antakelig først, og dette etterfølges av bankende hodepine. Transmittersubstansen serotonin er av spesiell betydning ved at aktivering av én type serotoninreseptorer (5HT2) kan utløse anfall, mens aktivering av en annen (5HT1) kan forhindre anfall.
Symptomer
Man skiller hovedsakelig mellom migrene med og uten aura. Varigheten ved begge formene er mellom 4 og 72 timer. Anfallenes varighet og styrke kan variere mye fra person til person. De kan vare fra noen timer til et par dager, og enkelte pasienter kan fortsette i sitt arbeid, mens andre må legge seg og ha det stille og mørkt, da de er overømfintlige for alle sanseinntrykk under migreneanfallet. Enkelte har noen få anfall i året, andre kan ha ett eller flere i uken.
Migrene med aura
Migreneanfall kan ha innledende symptomer kalt aura, oftest i form av synsforstyrrelser, og kalles da klassisk migrene. Omtrent 30 prosent av pasientene med migrene har aura. Dette kan være lysglimt eller mørke flekker i deler av synsfeltet. De innledende symptomene kan variere og blant annet være parestesier, for eksempel prikking og nummenhet i hendene eller ansiktet, talevansker eller forbigående kraftnedsettelse eller lammelser. Man antar at den innledende fasen skyldes sammentrekninger av blodårer, men den kan også skyldes andre påvirkninger av hjernecellene.
Den første fasen varer vanligvis 5–20 minutter, men kan vare opptil 60 minutter. Deretter kommer den pulserende hodepinen. Denne kan inntre etter et mellomrom på opptil en time, men den kommer som regel mye raskere. Sammen med hodepinen, som er sterkest på den ene siden av hodet, er det ofte kvalme og oppkast, og det hele kan vare i flere timer hvis det ikke blir gitt noen behandling.
Andre symptomer som kommer i forbindelse med anfallet er lysskyhet, lydskyhet og forverring ved fysisk anstrengelse.
Migrene uten aura
Migrene uten aura starter med hodepine, som er sterkest på den ene siden av hodet, samt andre symptomer som ved migrene med aura (kvalme og oppkast, lysskyhet og lydskyhet). Spesielt hos barn kan andre symptomer enn hodepinen, som for eksempel brekninger, svimmelhet eller forvirring, være fremtredende.
Migrene-ekvivalenter
I noen tilfeller blir de innledende symptomene ikke etterfulgt av hodepine, og karakteriseres som migrene-ekvivalenter eller migreneaura uten hodepine. I sjeldne tilfeller kan det komme til varige forandringer i hjernen i forbindelse med endringene i blodgjennomstrømningen.
Kronisk migrene
Hodepine i minst 15 dager per måned i over tre måneder kalles for kronisk migrene. Et kraftig migreneanfall som varer over tre døgn betegnes status migrenosus.
Utredning
Diagnosen baseres på sykehistorien med typiske symptomer, samt en grundig nevrologisk undersøkelse. Ofte blir man bedt om å registrere anfallene i en hodepinedagbok eller kalender, og det kan være nødvendig med MR eller CT av hodet, spesielt for å utelukke andre årsaker til hodepinen. Ved en sjelden form for migrene, såkalt hemiplegisk migrene, som er en migrene med halvsidig kraftnedsettelse, kan det være grunn til å utføre genetisk testing.
Behandling
Triptaner, acetylsalisylsyre og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) er blant de mest brukte legemidlene mot migrene.
Av
Deborah Maizels/Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
En viktig del av behandlingen består i å identifisere og unngå de utløsende faktorene (triggere), som lite søvn, alkoholinntak eller andre spesifikke triggere.
Selve migreneanfallene behandles ofte godt med vanlige smertestillende legemidler som paracetamol, ibuprofen eller naproxen, og legemidler mot kvalme. Det er ofte nødvendig med ro, gjerne i et mørkt rom på grunn av lysskyhet.
Triptaner
Triptaner er legemidler som påvirker blodårene og hindrer utvidelse av disse, og er svært effektive, spesielt hvis de blir tatt tidlig under hodepineanfallet, men aldri under aurafasen. Pasienter som ikke har effekt av de vanlige smertestillende legemidlene, bør forsøkte et triptan. Pasienter som ikke har effekt av et triptan, kan forsøke et annet. Triptaner finnes som tabletter, smeltetabletter, nesespray og subkutane injeksjoner. Det er tillatt å bruke opptil to doser per døgn, og det bør gå minst én time mellom hver dose.
Behandling av kraftige eller langvarige anfall
Pasienter med langvarige migreneanfall og status migrenosus må ofte innlegges i sykehus.
Forebyggende behandling
Hos pasienter med svært hyppige migreneanfall til tross for tilstrekkelig behandling, er det aktuelt å forsøke forebyggende legemidler som tas fast for å forhindre nye anfall. Dette gjelder rundt en fjerdedel av pasientene. Forebyggende behandling kan for eksempel være betablokkere, kandesartan, eller antiepileptika som topiramat og valproat. Slike legemidler må da tas regelmessig over lengre tid, og under oppfølging fra nevrolog.
Hvis forebyggende legemidler ikke er effektive eller gir ikke-akseptable bivirkninger, kan det være aktuelt å prøve injeksjonsbehandling med botulinumtoksin. Behandlingen gis vanligvis hver tredje måned. Andre muligheter er nerveblokade og transkutan elektrisk nervestimulering (TENS).
Monoklonale antistoffer mot kalsitoningenrelatert peptid (CGRP), såkalte CGRP-hemmere, er en ny behandlingsform for pasienter som har dårlig effekt av de andre behandlingsformene.
Kommentarer (1)
skrev Marianne Ree
Andre plasser jeg har lest om migrene har det stått ' tidligere trodde en at migrene var forårsaket av en vaskulær sammentrekning, men er nå ansett som en nevrologisk tilstand'
Er det mulig å få oppdatert forklaringsmodellen for hva migrene er i denne artikkelen?
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.