hodepine med kraftige og bankende smerter, ofte begrenset til den ene delen av hodet. Ved et migreneanfall kan det ofte forekomme lysskyhet, kvalme og oppkast.

Migrene forekommer hos ca. 10 % av befolkningen, men mange av pasientene har svært sjelden anfall. Det er en overvekt av kvinner blant pasientene. Svingninger i østrogen er satt i sammenheng med utløsningen av anfall. For eksempel sees ofte anfall hos kvinner i forbindelse med menstruasjon. Migrene forekommer også hos barn, og ca. 20 % av dem som får migrene, får anfall før 5-årsalder.

Det er en sikker arvelig disposisjon for migrene, men man vet ikke om dette er den eneste årsaken til sykdommen. I svært sjeldne tilfeller kan en lignende hodepine være forårsaket av små blodårenøster i hjernen.

Selv om man har sykdommen, er det store forskjeller mellom pasienter når det gjelder det å få anfall. En rekke faktorer kan utløse anfall, for eksempel alkohol, visse matvarer, søvnmangel, stress og uregelmessige måltider/lite mat.

Forandringer i kraniets blodårer antas å være sentralt i selve smerteanfallet ved migrene. En sammentrekning i visse blodårer skjer antakelig først, og dette etterfølges av bankende hodepine. Transmittersubstansen serotonin er av spesiell betydning ved at aktivering av en type serotoninreseptorer (5HT2) kan utløse anfall, mens aktivering av en annen serotoninreseptor (5HT1) kan forhindre anfall.

Migreneanfall kan ha innledende symptomer (aura), oftest i form av synsforstyrrelser, og kalles da klassisk migrene. Dette kan være lysglimt eller mørke flekker i deler av synsfeltet. De innledende symptomene kan variere og blant annet være parestesier (for eksempel prikking og nummenhet i hendene eller ansiktet) eller forbigående lammelser. Man antar at den innledende fasen henger sammen med sammentrekninger av blodårer, men den kan også skyldes andre påvirkninger av hjerneceller.

Etter den første fasen, som vanligvis varer 10–20 minutter, kommer den pulserende hodepinen. Denne hodepinen kan inntre etter et mellomrom på opptil en time, men som regel kommer den mye raskere. Sammen med hodepinen, som er sterkest på den ene siden av hodet, er det ofte kvalme og oppkast, og det hele kan vare i flere timer hvis det ikke blir gitt noen behandling.

Ved migrene uten aura, såkalt vanlig migrene, forekommer det smerter på begge sider av hodet. Vanlig migrene kan vare i opptil flere dager. Spesielt hos barn kan andre symptomer (brekninger, svimmelhet, forvirring) enn hodepinen være fremtredende.

I noen tilfeller blir de innledende symptomene ikke etterfulgt av hodepine, og karakteriseres som migreneekvivalenter. I sjeldne tilfeller kan det komme til varige forandringer i hjernen (infarkt; se hjerneslag) i forbindelse med endringene i blodgjennomstrømningen.

Anfallenes varighet og styrke kan variere mye fra person til person. De kan vare fra noen timer til et par dager, og enkelte pasienter kan fortsette i sitt arbeid, mens andre må legge seg og ha det stille og mørkt, da de er overømtfintlige for alle sanseinntrykk under migreneanfallet. Enkelte har noen få anfall i året, andre kan ha ett eller flere i uken.

En viktig del av behandlingen består i å unngå de faktorer som kan utløse anfallene, med for eksempel regelmessig og nok søvn og mosjon. Selve migreneanfallene behandles ofte godt med vanlig smertestillende medikamenter som naproxen og medikamenter mot kvalme. Medikamenter som påvirker blodårene og hindrer utvidelsen av disse (ergotamin, triptaner), er effektive, spesielt hvis de blir tatt tidlig under anfallet.

Det er ofte nødvendig med ro, gjerne i et mørkt rom på grunn av lysskyhet. Hos pasienter med svært hyppige migreneanfall er det aktuelt å forsøke medikamenter som tas fast for å forhindre nye anfall. Dette kan for eksempel være betablokkere. Slike medikamenter må da tas regelmessig over lengre tid, og bare under tett oppfølging fra lege.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.