Psykokirurgi, kirurgiske inngrep i hjernen for å behandle invalidiserende psykiske lidelser. Behandlingen gjennomføres av erfarne nevrokirurger. Lobotomi, overskjæring av forbindelsen mellom pannelappen og resten av hjernen, var den første form for psykokirurgi som ble tatt i bruk. Selv om dette inngrepet uten tvil dempet en del symptomer og atferdsforstyrrelser hos noen med alvorlige psykiske lidelser som man den gang inngrepet ble tatt i bruk ikke hadde behandling for, hadde lobotomi imidlertid så mange bivirkninger (inklusive dødsfall under «operasjonen») at inngrepet med rette kom i vanry og ble avviklet. Problemet med at det fantes svært alvorlig syke og lidende mennesker som man ikke klarte å hjelpe med eksisterende behandlingsmetoder, gjorde imidlertid at man mot slutten av 1900-tallet forsøkte en annen – og langt mer skånsom metode – nemlig bruk av «strålekniv». Denne behandlingen, som bare ble tilbudt de mest ekstremt syke ikke-psykotiske pasienter som kunne gi informert samtykke, bestod i at man under nøye kontroll laget en liten lesjon i et bestemt område av hjernen (stereotaktisk inngrep). Behandlingen ble utført i Sverige (Karolinska sjukhuset), men også noen norske pasienter med ekstremt invalidiserende angst- og tvangslidelser ble gitt behandlingen. Noe bedring tilkom det uten tvil, men hvor god behandlingen var, er fortsatt noe omstridt. Også denne behandlingsmetoden ble derfor gradvis avviklet.

På grunnlag av moderne billedteknikker hvor man har kunnet identifisere hvilke områder av hjernen som er over- eller underaktive ved ulike psykiske lidelser, har man fra omkring 2005 utviklet en alternativ metode som ikke sikter på å ødelegge hjernevev, såkalt dyp hjernestimulering (DBS, Deep brain stimulation). Metoden tilsvarer den som brukes for å behandle alvorlige tilfeller av Parkinsons sykdom. Metoden består i å implantere elektroder i områder av hjernen hvor en jevn svak elektrisk stimulering har vist seg å redusere plagsomme symptomer. Foreløpig er metoden brukt ved dype behandlingsrefraktære depresjoner og tvangslidelser hos personer som kan gi informert samtykke og hvor all annen behandling er forsøkt uten hell. Metoden ser ut til å hjelpe noen, og alvorlige bivirkninger synes å være få og ytterst sjelden. Metoden er under innføring også i Norge (2007), men må foreløpig ansees som eksperimentell.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.