(forkortes v., flertall: vv.), kar som fører blodet til hjertet. De minste venene, som samler blodet fra kapillarene, kalles venoler. De fleste vener fører oksygenfattig blod. Unntaket er lungevenen (vena pulmonalis, til venstre forkammer) og navlevenen hos fosteret (vena umbilicalis, blod til høyre forkammer), som begge fører oksygenrikt blod. De øvrige venene tømmer sitt blod i de to store hulvenene (vena cava superior og vena cava inferior), som munner fra hver sin side inn i hjertets høyre forkammer. Ofte følger to mindre vener en arterie i kretsløpet.

Da blodtrykket i venene er svært lavt, er de ikke selv i stand til å pumpe blodet opp til hjertet. Derfor er ekstremitetene utstyrt med lommeformede veneklaffer som gjør det mulig å bringe blodet «mot tyngdekraften» opp til hjertet, ved hjelp av ekstremitetsmuskulaturen. Klaffene deler blodsøylen i flere mindre enheter og minsker dermed trykket som blodsøylen ellers ville utøve på åreveggen. Da veneklaffene hindrer tilbakestrømming av blodet, vil ekstremitetsmuskulaturens aktivitet klemme åreveggen sammen og på den måten presse eller pumpe blodet mot hjertet. Dersom åreveggen svekkes eller klaffene forkalkes, kan det resultere i at de ikke slutter ordentlig sammen og blir utette. Derved vil blodtrykket utvide årene ytterligere. Det kan føre til smertefulle forandringer i venenes vevsstruktur (åreknuter).

I bryst- og bukhulen pumpes blodet oppover ved hjelp av de endrede trykkforholdene som inn- og utåndingen gir. Fra de delene av kroppen som befinner seg høyere enn hjertet, påvirkes veneløpet av tyngdekraften. 

Veggene i venene er i hovedtrekk bygd opp på samme måte som arteriene, med tre vevslag. Innerst er overflaten kledd med plateepitel (tunica intima), deretter et lag glatt muskulatur med bindevev og elastiske fibrer (tunica media). Det ytterste laget består av løst bindevev (tunica adventitia) som fester venene til omgivelsene, samtidig som det muliggjør en viss innbyrdes bevegelighet.

På grunn av venenes lave blodtrykk, er deres muskellag vesentlig tynnere enn hos arteriene, og det er heller ikke så mye elastiske fibrer. Trykket hos en stående normalperson er omtrent: i bena distalt (lengst bort fra hjertet) 90 mmHg, bena proksimalt (nærmest hjertet) 40 mmHg, nedre hulvene distalt 22 mmHg, høyre hjertekammer (gjennomsnittlig) 0 mmHg, store halsvene 0 mm Hg, hjernens venesinus 10 mm Hg.

Venenes funksjon er å samle blodet og føre det til hjertet. Fordi mange av venene ligger like under huden, vil de også kunne ha betydning for temperaturreguleringen i kroppen, for eksempel vil årene på håndbaken blir større på varme dager og mindre i vinterkulden.

Se også blodomløpet, Trendelenburgs tegn, venepuls, årebetennelse.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.