THC

THC antas å virke via THC-reseptorer, som først og fremst finnes på nerveceller i sentralnervesystemet. De viktigste virkningene er rusfølelse (med hevet stemningsleie, kritikkløshet og konsentrasjonsvansker), redusert innlæringsevne og hukommelse, sløvhet, tretthet, forstyrrelse av syns- og hørselsinntrykk, samt endret tidsopplevelse. THC-inntak kan også føre til forvirring, hallusinasjoner og angst, og kan utløse psykoser hos disponerte individer.

Rusfølelsen varer gjerne noen timer, mens andre virkninger kan vare betydelig lenger. Lave THC-konsentrasjoner kan oppnås ved passiv røyking, men blodkonsentrasjonen vil da være betydelig lavere enn etter aktiv røyking.

THC forsvinner fra blodet med en halveringstid rundt 24 timer, med store individuelle variasjoner. Det viktigste omdannelsesproduktet er tetrahydrocannabinolsyre, som kan påvises i urinprøver i lang tid (flere uker) etter siste cannabisrøyking.

Risikoen ved bruk av THC er særlig knyttet til sløvhet, døsighet, søvn og rusvirkninger som dermed kan føre til ulykker. Indirekte kan også THC-indusert psykose medføre fare for bruker eller omgivelsene rundt. I tvillingstuder er det vist at risikoen for å utvikle psykose er tredoblet ved cannabisbruk. THC gir tilsynelatende ingen risiko for respirasjonshemning eller overdosedødsfall. Gjentatt bruk av THC kan føre til avhengighet. Inntak av store doser THC daglig kan lede til abstinenssymptomer ved avbrudd i tilførselen. Langvarige forstyrrelser i oppmerksomhets- og hukommelsesfunksjonene er beskrevet hos storbrukere også lang tid etter at inntaket av THC har opphørt. Det er kjent at bruk av cannabis gir økt risiko for utvikling av schizofreni .

• Folkehelseinstituttet: om kobling mellom cannabisbruk og psykose