blodomløpet

Figuren viser hovedpulsåren (aorta) med forgreningene fra siden. Hovedpulsåren er skåret over ved hjertet, som er fjernet. Legg merke til hvordan de store pulsårene ligger beskyttet inne i kroppen eller bak beinstrukturer. Over bekkenet deler åren seg i en hovedgren til hvert av bena.

Av /KF-arkiv ※.

Arcus aortae er det samme som aortabuen, det vil si hovedpulsårens bueformede løp fra hjertets venstre hovedkammer til dens vertikale nedstigende del gjennom brystrommet (aorta descendens, pars thoracica). Aortabuen har karavganger til hodet, halsen og overekstremitetene. Den omslynges av nervus laryngeus recurrens på venstre side. Vanligvis regnes aortas første oppstigende løp (aorta ascendens) og aortabuen under ett.

Faktaboks

Uttale
'arkus a'ortæ
Etymologi
latin: arcus, 'bue'
Også kjent som

aortabuen

Forløp

Den 2–3 centimeter brede hovedpulsåren begynner sitt løp i høyde med 2. og 3. ribbein (costa), bak venstre kant av brystbeinet (sternum). Her ligger aorta et par centimeter innenfor hjerteposen (pericard), og springer ut fra den kjegleformede bindevevsringen (conus arteriosus) som omgir aortaklaffen (valva aortae). I dette festeområdet er aorta utvidet (bulbus aortae), og her avgår også hjertets kranskar (arteriae coronariae).

Den første delen av aortabuen er oppstigende, og man betegner vanligvis dette 5 centimeter lange stykket som aorta ascendens. Den egentlige aortabuen er derfor stykket mellom dette og den rette, nedstigende delen (aorta descendens). Overgangen mellom disse avsnittene er imidlertid flytende. Aortabuen legger seg rundt luftrøret (trachea), like over avgangen til venstre hovedbronkus, fra høyre fortil mot venstre baktil. Den krysser spiserøret (oesophagus) og går bak dette over i den vertikalt nedstigende delen. I dette overgangsområdet er det en innsnevring (isthmus aortae) som markerer en rest (ligamentum arteriosum) etter den embryonale forbindelsen mellom det store og det lille kretsløpet (ductus arteriosus). Stedet regnes av mange som overgangen til aorta descendens.

I den nedre delen av aortabuens vegg finnes samlinger av parasympatiske ganglier (glomus aorticum), med forbindelser til nervus vagus (X). De fungerer som kjemoreseptorer og reagerer på endringer i de arterielle blodgassenes sammensetning.

Anatomisk nøkkelinformasjon

  • Proksimale forbindelse: conus arteriosus i venstre hovedkammer
  • Distale forbindelse: aorta descendens
  • Avgående blodkar (etter blodstrømmens retning):
  1. arteriae coronariae til hjertets muskulatur og bindevev,
  2. truncus brachiocephalicu s til delingsstedet for armens og halsens høyre side (arteria subclavia dextra, arteria carotis communis dextra),
  3. arteria carotis communis sinistra til halsens venstre side,
  4. arteria subclavia sinistra til venstre sides skulder og overekstremitet.

Klinikk

Utvidelsen i aorta ascendens kan være et område der aneurismer kan oppstå, ofte på grunnlag av arteriosklerose eller medfødte bindevevsdefekter (for eksempel Marfan-syndrom). I isthmus-området kan aortaruptur eller aortastenose (isthmusstenose) oppstå.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg