Bryster, de to fremhvelvingene utenpå brystkassen over den store brystmuskelen, melkekjertlene hos kvinnen. Brystene består av en sentral gruppe av 15–25 enkeltkjertler omgitt av rikelig bløtt fettvev. Hver enkelt kjertel har sitt eget utløpsrør, melkegang, som munner ut på den fremspringende brystvorten, papilla mammae. Brystvorten er omgitt av en mørkere pigmentert hudsone, areola mammae, hvor en krans av store talgkjertler munner ut.

Flertall mammae (lat.), bryst, særlig om hver av de to (variabelt utviklede) fremhvelvinger utenpå brystkassen hos kjønnsmodne kvinner, som sekundære kjønnskjennetegn. De ligger i høyde med 3.–6. ribben, ofte med aksene litt utadvendt. Mellom brystene sees en individuelt forskjellig hudkløft, sinus mammarum. Omtrent midt på brystet ligger brystvorten (mamilla, papilla mammaria), omgitt av et ringformet, pigmentert hudparti (areola mammae). Det kan fremvise små punktformede forhøyninger, de såkalte Montgomerys kjertler. I området rundt brystvorten er det tallrike glatte muskelceller, som ved berøring trekker seg reflektorisk sammen og gjør brystvorten mer fremstikkende, noe som er av stor betydning for spedbarnets mulighet for næringsopptak. Brystet er bygd opp av kjertelvev, melkekjertler (glandulae mammariae), omgitt av fettvev i forskjellig grad.

Melkekjertlene sekreterer melk, som er den naturlige ernæringen for spedbarnet. Melken er mindre proteinholdig enn kumelk, men inneholder omtrent like mye fett. Kjertlene og fettvevet er forbundet med den underliggende brystmuskulaturens fascie ved hjelp av mer eller mindre løst bindevev, noe som gjør brystene bevegelige i forhold til underlaget. Denne bevegeligheten er et viktig trekk for utelukkelse av forskjellige patologiske tilstander, som mange ganger kan skape sammenvoksninger med brystfascien. Etter menopausen kan kjertelvevet for en stor del bli omdannet til fettvev.

Brystkjertlene utvikles til å begynne med likt hos begge kjønn, som modifiserte svettekjertler. I løpet av puberteten begynner brystene å vokse hos jentene, under påvirkning av kjønnshormoner dannet i eggstokkene. Til å begynne med er det mest fettdannelse, først slik at det pigmenterte området rundt brystvorten (areola mammae) blir mer fremstikkende, senere også det omkringliggende hudområdet. Først ved påbegynt svangerskap begynner selve melkekjertlene å utvikle seg, på grunn av hormoner fra eggstokkenes gule legeme (se graviditet) og fra morkaken. Noen kvinner merker dette meget tidlig som en økt fasthet eller «tyngdefølelse» i brystene. Samtidig øker pigmenteringen rundt brystvorten, og det kan ofte komme arrlignende striper (striae) i huden. Hele brystet vokser, ikke sjelden med synlige blodårer på overflaten, og med følbare, forstørrede melkekjertler. Omtrent samtidig med fødselen danner forlappen i hjernevedhenget (hypofysen) hormonet prolaktin, som setter kjertlenes produksjon av melk (laktogenese) i gang. Den utløsende faktor er imidlertid barnets sugerefleks, som sammen med et hormon fra hypofysens baklapp (oxytocin) får melkekjertlene til å trekke seg litt sammen, slik at den første melken (råmelk eller kolostrum) «pumpes» ut. Disse impulsene kan imidlertid påvirkes i negativ retning ved angst, smerte eller opphisselse. Ro og trivsel er derfor viktig under ammingen.

Kjertelvevet til hvert bryst består av 15–20 kjegleformede lapper (lobi),som er radiært ordnet rundt brystvorten (mamillen), og som igjen er oppdelt i mindre enheter (lobuli). Hver lapp består av en sammensatt tubulo-alveolær kjertel med en utførselsgang (melkegang, ductus lactiferus). Gangen utvider seg før den munner ut på brystvorten, slik at noe av melken kan «lagres» hos kvinner som ammer, og den er omgitt av såkalte myoepiteliale celler som spiller en rolle ved transporten av melk gjennom melkegangen. I en melkeproduserende kjertel (mamma lactans)vokser kjertellappene, som er bygd opp av kubisk epitel, i størrelse.

For å opprettholde en vedvarende melkesekresjon (galaktopoese, vanligvis ca. 500 ml daglig), er en regelmessig amming (laktasjon) nødvendig. Hos menneskene kan dette opprettholdes over flere år. Uregelmessighet i denne rutinen kan lett føre til brystbetennelse (mastitt). Etter at ammingen er over, kan kjertelvevet tilbakedannes nesten fullstendig. Enkelte barn kan kort etter fødselen produsere såkalt «heksemelk» (lac neonatorum), på grunn av at morens østrogener virker inn på kjertelvevet. Også overtallige brystvorter (polyteli) kan noen ganger sees som parvise pigmenterte vorter under brystene.

Brystenes lymfedrenasje er av stor betydning som metastasevei (semetastase) for ondartede svulster i kjertelvevet. I et nett av lymfeganger som står i forbindelse med hverandre, blir lymfen ledet på følgende måter:

Aksillær drenasje fra brystets øvre laterale kvadrant til armhulens lymfeknuter (nodi lymphatici axillares).

Interkostal drenasje fra den mediale delen av kjertelen via kjertler langs brystbenet, opp til de dype halsknutene (nodi lymphatici cervicales profundi).

Intermuskulær drenasje fra de sentrale kjertelområdene gjennom den store brystmuskelen (musculus pectoralis major) til armhulens knuter. En undersøkelse av både brystet og akselhulen bør derfor finne sted med visse mellomrom. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.