Dårlig ånde, den vanlige betegnelsen på en tilstand med illeluktende utåndingsluft.

Dårlig ånde forekommer som symptom ved en rekke sykdommer. Det kan enten dreie seg om lokale sykdommer i munnhule, svelg, spiserør, magesekk eller øvre og nedre luftveier, eller systemsykdommer og forgiftninger.

I omtrent 90 % av tilfellene er årsaken i munnen. Det kan dreie seg om dårlig munnhygiene, karies (hull i tennene) og betennelse i tannkjøttet (både akutt gingivitt og kronisk periodontitt). Den vonde lukten skyldes oftest fordampning av svovelforbindelser som resultat av bakteriers proteinnedbrytning. Bakteriebelegg på tenner og tungerygg og munntørrhet er viktige årsaker til dårlig ånde. Når matrester blir sittende fast mellom defekte tenner og brytes ned av bakteriene i munnhulen, får utåndingsluften en råtten lukt. Sivende blod fra betent tannkjøtt gir ofte vond lukt. Pasienten selv merker sjelden lukten, men den kan ledsages av vond smak i munnen. Ved dårlig ånde bør man alltid først konsultere tannlegen. Noen kan også innbille seg at de har dårlig ånde og uten grunn unngå andre mennesker. I svær sjeldne tilfeller skyldes den dårlige ånden en svulst i munnen der det er dødt vev og bakterier vokser på overflaten. Lukten kan også stamme fra en kronisk tonsillitt (betennelse i mandlene) eller fra en betennelse i nesens bihuler. Da kan puss tømmes ut i nesesvelgrommet. Ved en spesiell form for kronisk nesekatarr, ozoena eller stinknese, dannes et søtlig stinkende sekret. Fordi pasientens luktesans går tapt samtidig, er det bare omgivelsene som plages av stanken.

Blant sykdommer i de nedre luftveier som kan gi dårlig ånde, kan nevnes bronkiektasi (utvidede luftrørsforgreninger). Lukten skyldes da råtnende slim. Ved lungeabscess utvikler vevshenfall og pussdannelse en meget gjennomtrengende stank.

Dårlig ånde som stammer fra fordøyelseskanalen, skyldes som oftest utvidelser på spiserøret hvor matrester kan bli sittende og gå i forråtnelse. En mer sjelden årsak er sykdommer der maten stagnerer i magesekken mens en samtidig mangel på magesyre gir bakterier mulighet til å formere seg i mageinnholdet. Gastritt, dyspepsi og refluks av mageinnhold tilbake til spiserøret kan være ledsaget av halitosis, og bakterien Helicobacter pylori spiller en rolle hos noen. Tarmlidelser, f.eks. inflammatorisk tarmsykdom, ledsages en sjelden gang av dårlig ånde.

Halitosis kan også oppstå ved at vondtluktende stoffer som bringes rundt i kroppen med blodet, utskilles i lungene. Ved systemsykdommer er lukten ofte meget karakteristisk og var tidligere til viktig diagnostisk hjelp for legen. Acetonlukt tyder på svært alvorlige komplikasjoner til diabetes, og ammoniakklukt tyder på nyresvikt. Ved leversvikt er det en karakteristisk søtlig lukt. Lukt av bitre mandler kan være symptom på forgiftning med blåsyre (kaliumcyanid). Sjeldne metabolske tilstander (f.eks. fiskeodørsyndromet (trimetylaminuri)) kan gi halitosis. Kostholdet (hvitløk, lavt karbohydratinnhold), alkohol og røyk påvirker lukten på utåndningsluften.

Behandlingen rettes mot årsaken til dårlig ånde. Vanligvis vil det dreie seg om å bedre renholdet av tenner, mellomrom mellom tenner, tunge og evt. proteser, og behandling av tannkjøttsykdom hos tannlege. Munnskyllinger med klorheksidin vil kunne hjelpe, men kan gi misfarging av tenner og tunge. Ved tørr munn anbefales å stadig drikke vann, bruke sukkerfrie pastiller eller kunstig spytt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.