Frysninger er opplevelsen av å fryse som kan forekomme når kroppstemperaturen øker, gjerne i forbindelse ved begynnende eller stigende feber. I tillegg til frysninger som forekommer i forbindelse med kulde og sykdom kan man få frysninger ved sterke emosjonelle velbehag, og ved psykologisk spenning og ubehag.
frysninger
Frysninger som tegn på sykdom og fysiologiske tilstander
Mikroorganismer, som bakterier og virus, kan føre til infeksjoner. De infiserende mikroorganismene kan gi feber. Ved infeksjoner kan også kroppen produsere pyrogener, som er en forbindelse som fremkaller feber. Pyrogenene påvirker temperatursenteret i hypothalamus i hjernen. Ved å øke kroppstemperaturen blir immunforsvaret mer effektivt. Noen mikroorganismer kan også bli svekket ved høyere kroppstemperaturer.
Grunnen til at man fryser ved begynnende eller stigende feber er at kroppstemperaturen er for lav i forhold til det som temperatursenteret er innstilt på. Dette fører til at man blir kald og kan få frysninger, og kroppen kan skjelve for å øke varmeproduksjonen. Årsaken til at huden blir kald er at blodårer trekker seg sammen for å ikke tape unødig varme.
Feber er et symptom på infeksjon, men feber forekommer også ved en rekke andre sykdommer og tilstander, som allergi og bindevevssykdommer. Da vil kroppen øke dannelsen av pyrogener på grunn av betennelsestilstander i kroppen.
Andre fysiologiske årsaker til at man opplever frysninger kan blant annet være blodmangel (anemi) eller lavt stoffskifte (hypotyreose).
Frysninger versus frostanfall
Ved høy feber, eller svært hurtig feberstigning, kan det oppstå frostanfall der en i tillegg til sterk opplevelse av frysninger og ekstrem kuldefølelse skjelver kraftig og ukontrollert, og ofte hakker tenner. Dette er et alvorlig symptom, som kan forekomme ved blant annet sepsis eller bakteriemi.
Psykososiale frysninger
Hypothalamus, som regulerer mange kroppslige reaksjoner, kan påvirkes av sterke inntrykk og emosjoner, som kan føre til frysninger. Frysninger kan være ledsaget av nuppete hud, såkalt gåsehud, et fenomen der hårene reiser seg som følge av at små muskelfibre som er festet til kroppshårene trekker seg sammen.
Musikalske frysninger
En type frysninger er såkalte musikalske frysninger, som man kan oppleve som en bølge av velbehag ved auditive opplevelser. Slike frysninger er også beskrevet som frisson. Ved musikalske frysninger er det det sympatiske nervesystemet som aktiveres, og man får typisk gåsehud.
Stressrelaterte frysninger
Frykt, spenninger og grøss, for eksempel i forbindelse med skrekkfilm, kan utløse frysninger. Stressresponsen frigjør da hormoner, som adrenalin, som kan bidra med å gi oss gåsehud og frysninger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.