hjernehinnesvulst

En tydelig hjernehinnesvulsten ses øverst til høyre i bildet som en lys grå masse.

På CT-bildet ses to tydelige hjernehinnesvulster som gråhvite oppfylninger på hver side av hjernen.

Hjernehinnesvulst er en svulst som utgår fra hjernehinnene eller hinnene omkring ryggmargen. Hjernehinnesvulster ligger dermed inne i hodeskallen eller spinalkanalen, men utenfor selve hjernen eller ryggmargen. Hjernehinnesvulster kalles også meningeom og utgår sannsynligvis fra celler i fremspring av spindelvevshinnen (på engelsk: arachnoidal cap cells) som gjennomborer den ytterste hjernehinnen (senehinnen). Meningeomer vokser vanligvis med bredt anlegg mot senehinnen.

Faktaboks

Uttale
meningeˈom
Etymologi
av mening- og gresk -oma, ‘svulst’

Forekomst

Hjernehinnesvulst er den vanligste svulsten som rammer sentralnervesystemet. Cirka 2–3 prosent av befolkningen har hjernehinnesvulst, men de langt fleste er små, gir ingen symptomer og blir ikke diagnostisert. Hjernehinnesvulst er ofte et tilfeldig funn ved MR-undersøkelser av sentralnervesystemet. Forekomsten er økende, trolig grunnet økt bruk av MR.

Svulster i hjernehinnene kan forekomme i alle aldere, men sees oftest i noe eldre voksen alder. Hjernehinnesvulst forekommer noe hyppigere hos kvinner. Gjennomgått strålebehandling av hodet eller ryggmargen øker risiko for hjernehinnesvulst.

Diagnostikk

Hjernehinnesvulster har ofte så typisk utseende ved MR-undersøkelse at det er lite tvil om diagnosen. Dersom svulstene opereres gjøres en undersøkelse av svulstvevet og hjernehinnesvulstene kan klassifiseres i undergrupper.

Sykdomsforløp

Hjernehinnesvulster er med få unntak godartede. Dette vil si at de ikke sprer seg (metastaserer), og de vokser langsomt. Derfor kan hjernehinnesvulster være til stede i årevis uten å gi noen symptomer. Omkring 10 prosent er såkalt atypiske hjernehinnesvulster. Dette er også godartede svulster, men disse har raskere vekst og kan infiltrere inn i underliggende nervevev, noe som øker risiko for tilbakefall etter behandling. Noen ytterst få hjernehinnesvulster er ondartede, altså kreftsvulster. Disse har gjerne et avvikene MR-utseende og rask vekst.

Symptomer

Svulster som vokser seg store nok og trykker på underliggende strukturer kan gi gradvis økende symptomer. Symptomene avhenger av svulstens størrelse og av hvilke deler av sentralnervesystemet (hjernen eller ryggmargen) som påvirkes. Store svulster i hodet gir ofte en trykkende, daglig hodepine. Dersom svulstene vokser seg svært store kan resultatet bli bevissthetsreduksjon og sløvhet. Noen ganger sees epileptiske anfall eller gradvis tap av nevrologiske funksjoner. Svulster som trykker mot motoriske områder i hjernebarken kan gi lammelser. Store svulster fortil i hjernen kan gi endret personlighet, hukommelsesvansker og apati. Dersom for eksempel hjernehinnesvulster sitter i området ved tyrkersadelen (sella turcica), kan den gi symptomer fra hypofysen og også synsfeltutfall. Andre ganger kan luktenerven (1. hjernenerve) påvirkes, slik at luktesansen blir svekket eller borte. Svulster som trykker på ryggmargen gir ofte gradvis svekket gangfunksjon og/eller funksjonssvikt i armene.

Behandling

Siden mange hjernehinnesvulster er så små at de ikke trykker på underliggende nervevev og ikke gir symptomer trenger de fleste heller ikke behandling. Disse må imidlertid oftest følges med MR-undersøkelser over år for å utelukke vekst over tid.

Ved hjernehinnesvulst som vokser eller gir symptomer vil det være aktuelt med behandling. De fleste hjernehinnesvulster lar seg operere. De ligger på utsiden av hjernevevet og kan derfor ofte fjernes uten at hjernen blir skadet. Området av hjernehinnen (senehinnen) med svulsten klippes bort og erstattes gjerne med en kunstig hjernehinneerstatning. Noen hjernehinnesvulster ligger imidlertid i områder der kirurgi er vanskelig uten å forårsake skade. Bestemmelse av hvor hjernehinnesvulsten befinner seg er dermed avgjørende for hvorvidt hele svulsten lar seg fjerne kirurgisk. Noen hjernehinnesvulster vokser for eksempel inn i hjernens venesinus eller omslutter andre viktige blodårer eller nerver. Strålebehandling, for eksempel med strålekniv kan være aktuelt ved små hjernehinnesvulster, restsvulster etter kirurgi, eller ved tilbakefall.

Prognose

Prognosen er oftest meget god, men det finnes unntak. De fleste opplever gradvis tilbakegang av symptomer etter kirurgi, men noe restplager er ikke uvanlig. Risiko for tilbakefall avhenger av hvorvidt hele svulsten lot seg fjerne kirurgisk og hvor rasktvoksende svulsten er. Ved tilbakefall kan det bli nødvendig med ny operasjon eller med strålebehandling. Inntil én av fire som opereres for hjernehinnesvulst i hjernen opplever å få epileptiske anfall før eller etter inngrepet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg