hjernesvinn

Hjernesvinn opptrer ofte som følge av aldringsprosessen og fører til demens. Alvorlig hjernesvinn med fremadskridende forløp forekommer allerede i 40–50-årsalder (sjelden) og øker i hyppighet fra 60-årsalderen. En vanlig årsak er Alzheimers sykdom, hvorav noen former er arvelig betinget. Både hjernebarken og hjernestammen rammes, og defektene kan påvises med CT eller MR av hodet. Hjernesvinn kan også skyldes aldersforandringer i hjernens blodårer (aterosklerose).

Hjernesvinn kan også skyldes andre hjernesykdommer, som hjernebetennelse, hjerneslag, MS, epilepsi og arvelige sykdommer som fører til opphopning av hjerneskadelige proteiner, som Huntingtons sykdom.

Forgiftninger, for eksempel med karbonmonoksid (kullos), kan også føre til hjerneatrofi, fordi hjernecellene dør av oksygenmangel. En annen årsak til hjerneatrofi er kronisk alkoholisme. Dette kan skyldes den direkte forgiftningen, men også at kostholdet ofte er utilstrekkelig da alkohol dekker en for stor del av kaloribehovet. «Sniffing» kan gi hjernesvinn også hos unge mennesker. En annen kjent årsak er (gjentatte) hjerneskader, som for eksempel hos boksere.

Symptomene vil være forbundet med de områdene som rammes av hjernesvinn. Vanlige sykdommer som gir generalisert hjernesvinn medfører symptomer knyttet til tap av intellektuelle funksjoner (språk, hukommelse, orientering, planlegging og strukturering). Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien, klinisk undersøkelse og tilleggsundersøkelser.

• demens
• hjernen
• hodeskade
• nervesystemet
• nevrodegenerative sykdommer