atrophia cerebri, hjerneatrofi, samlebetegnelse på hjernesykdommer som fører til at hjerneceller dør og delvis erstattes med støtte- og bindevev.

Hjernens støtte- og bindevev kalles gliavev. Hjernesvinn opptrer ofte som følge av aldringsprosessen og fører til demens. Alvorlig hjernesvinn med fremadskridende forløp forekommer (sjelden) allerede i 40–50-årsalder og øker i hyppighet fra 60-årsalderen. En vanlig årsak er Alzheimers sykdom, hvorav noen former er arvelig betinget. Både hjernebarken og hjernestammen rammes, og defektene kan påvises med CT eller MR av hodet. Hjernesvinn kan også skyldes aldersforandringer i hjernens blodårer (åreforkalkning; aterosklerose).

Hjernesvinn kan også skyldes andre hjernesykdommer, som hjernebetennelse (encefalitt). Forgiftninger, for eksempel med karbonmonoksid (kullos), kan også føre til hjerneatrofi, fordi hjernecellene dør av okysgenmangel. Kronisk alkoholisme kan også føre til hjerneatrofi. Dette kan skyldes den direkte forgiftningen, og også at kostholdet ofte er utilstrekkelig: alkohol dekker en for stor del av kaloribehovet. «Sniffing» kan gi hjernesvinn også hos unge mennesker. Gjentatte hjerneskader, for eksempel hos boksere, kan føre til hjerneatrofi.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.