karutvidende legemidler

Karutvidelse kan skapes ved å hindre dannelse av kroppsegne karsammentrekkende stoffer. ACE-hemmere og angiotensin-II-reseptorantagonister er to eksempler på slike legemidler. Disse legemiddelgruppene brukes blant annet i behandlingen av høyt blodtrykk.

Nitrogenmonoksid (NO) virker på blodkarenes muskler slik at disse slapper av, og blodåren forblir åpen. Legemidler som frigjør nitrogenmonoksid virker dermed karutvidende. Et eksempel på et slikt legemiddel er nitroglyserin. Nitroglyserin benyttes ved hjertekrampe.

Karutvidelse kan fremkalles ved å blokkerer kalsiumkanaler i blodårenes muskelceller (kalsiumantagonister). Ved å blokkere kalsiumkanalene vil muskelcellen forbli avslappet, og blodåren forblir åpen. Kalsiumantagonister benyttes blant annet i behandlingen av høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser.

Alfablokkere hemmer noradrenalin og adrenalins stimulering av alfareseptorer. Resultatet er at glatt muskulatur slapper av. Dette kan skje i flere vev, blant annet i blodårenes muskelceller. Blodårene vil da forbli åpne fordi noradrenalin og adrenalin ikke får tilgang til å aktivere alfareseptorene. Alfablokkere kan blant annet benyttes i behandlingen av høyt blodtrykk.

Noen stoffer har en uspesifikk avslappende effekt på glatte muskelceller. Eksempler på slike er hydralazin og magnesium. Andre stoffer kan virke karutvidende ved å påvirke blodtrykksreguleringen i sentralnervesystemet og perifere nerver, slik som klonidin. Karutvidelse kan også oppstå ved å etterligne kroppens egne karutvidende stoffer, slik som syntetiske prostaglandiner.