Sårheling, av en akutt skade foregår i tre faser. Det kommer først en betennelsesreaksjon (inflammasjon) med karutvidelse, økt gjennomblødning, væskeutsiving i såret og tilstrømming av hvite blodceller som fjerner ødelagt vev, eventuelle bakterier og andre fremmedlegemer. Inflammasjonen er en rensningsprosess av stor betydning for sårhelingen. Hvis den er for svak (som den ofte er hos f.eks. diabetikere), leges såret langsomt. Omvendt kan den også bli for sterk, f.eks. hvis såret er infisert eller hvis vevsskadene er meget store, slik at den sinker helingen. Store sår gir også feber, sårfeber.

Det videre forløpet avhenger av sårets art. Hvis det dreier seg om et glatt snittsår, hvor sårkantene ligger mot hverandre, får man en såkalt primær heling, som ikke krever nydannelse av vev i større omfang. I begynnelsen klebes sårflatene sammen av det fibrinet som utfelles ved blodets koagulasjon, men snart vokser det nye kapillærer inn i såret, og fibroblaster (bindevevsceller) vandrer inn og erstatter fibrinet med bindevev. Dette vevet er først rødt på grunn av de mange blodkarene, men karene forsvinner etter hvert, og bindevevet skrumper inn, slik at det bare etterlates en smal, hvit arrstripe.

Ved gapende sår foregår helingen sekundært, dvs. defekten fylles ut av det bindevevet som vokser frem fra hele sårflaten, og som kalles granulasjonsvev (lat. 'lite korn') fordi overflaten har et kornet utseende. Granulasjonsvevet blør lett og er helt følelsesløst siden det ikke inneholder nerver. Det er fast å ta på, men trekkstyrke får det først når det etter 5–6 dager er dannet kollagenfibriller i vevet.

Når såret på det nærmeste er utfylt, vokser huden inn fra sårkantene som en hvitaktig rand, og samtidig skrumper bindevevet inn og nærmer sårkantene til hverandre. Sårstedet markeres av en større eller mindre innsenkning, avhengig av størrelsen på den opprinnelige skaden. Arrvevets hud har ikke den normale hudens småfurer, porer og fine hår.

I den tredje fasen ombygges og forsterkes kollagenfibrillene. Denne modningsprosessen fortsetter gjennom mange måneder etter at såret er leget, og først etter et års tid har arrvevet fått omtrent samme trekkstyrke som vevet omkring. Når sår hos eldre mennesker heles dårlig, skyldes det at den gradvise ombyggingen av kollagenet i arret uteblir. Også utilstrekkelig ernæring (mangel på protein og E- og C-vitamin) nedsetter evnen til å hele sår.

Det gjelder først og fremst å stanse blødningen, gjøre vevsdefekten så liten som mulig ved å sy såret igjen (i enkelte tilfeller av knusningssår lar man imidlertid såret være åpent og gro fra bunnen), og hindre at det kommer infeksjon i såret. Som forebyggende middel mot stivkrampe ved større sår som har vært forurenset av jord eller smuss, og ved alle knusningssår gis humant immunglobulin mot tetanus dersom pasienten ikke er vaksinert mot stivkrampe, og i enkelte tilfeller også til vaksinerte. Samtidig vaksineres uvaksinerte, mens den vaksinerte oftest bare får en «booster»-dose. Ved snittsår, særlig på armer og hender, må man undersøke om nerver eller sener skulle være skåret over. Ved stikksår må man vise særlig stor aktsomhet. Ved knusningssår fjernes alt knust vev før såret renses som vanlig. Forskjellige antibiotika har en viss betydning ved enkelte typer sårinfeksjoner. – Om brannsår, se forbrenning (2), se også førstehjelp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.