IgA-nefritt

IgA-nefritt kan opptre i alle aldre, men er mest vanlig hos yngre voksne og barn, og hyppigere blant menn. I Europa er det årlig omkring 20–30 nye tilfeller per én million innbyggere. Forekomsten er mye høyere i asiatiske land.

Tilstanden gir som regel ingen symptomer, og påvises oftest tilfeldig. Med urinstiks kan man oppdage ikke synlige mengder med blod i urinen (mikroskopisk hematuri). Av og til er det også synlig blod i urinen, særlig i forbindelse med halsinfeksjon.

Ved aktiv sykdom påvises det ofte protein i urinen (proteinuri) og ved mikroskopiundersøkelse av urinen finnes det proteinavstøpninger (sylindre). Dette kalles nefrittisk syndrom.

Ved aktiv sykdom kan blodtrykket bli forhøyet og nyrefunksjonen kan bli svekket.

Årsaken til IgA-nefritt er ikke kjent i detalj. Det kan være forandringer i kroppens naturlige immunglobuliner av IgA-typen som gjør at disse blir avleiret i nyrenøstene. Det er holdepunkter for at tarmen kan være medvirkende til endringer som oppstår i kroppens IgA.

IgA-nefritt kan være forbundet med inflammatorisk tarmsykdom, kronisk leversykdom og forskjellige autoimmune sykdommer. Det er også en komponent av arvelig disposisjon for sykdommen.

Diagnosen stilles ved undersøkelse av en biopsi fra nyrene med lysmikroskop. Da kan man oppdage at det har tilkommet støttevev og celler, såkalt mesangial proliferasjon.

Et avgjørende funn for diagnosen er å påvise IgA-immunkomplekser i glomeruli. Graden av forandringer i biopsien varierer med når i sykdomsforløpet biopsien tas.

Forandringene i nyrevevet kan være beskjedne, men ved langtkommen sykdom kan det være svær betennelsesreaksjon og arrdannelser i nyrevevet. Da er ofte nyrefunksjonen betydelig redusert.

IgA-nefritt er en kronisk tilstand, men hos mange er funn av mikroskopiske mengder blod i urinen det eneste unormale funn. Hematuri og proteinuri kan opptre i forbindelse med øvre luftveisinfeksjoner eller annen febersykdom. Forhøyet blodtrykk og nedsatt nyrefunksjon finnes hos 30–40 prosent i løpet av flere tiår. Hos rundt ti prosent vil nyrefunksjonen gå tapt og medføre behov for dialyse eller nyretransplantasjon.

Hos noen få pasienter med uttalt lekkasje av proteiner i urinen eller nedsatt nyrefunksjon kan det være aktuelt med behandling med kortikosteroider og annen immundempende behandling. De som har fått påvist IgA-nefritt, skal undersøkes regelmessig (som regel årlig) med måling av blodtrykk, undersøkelse av urin og nyrefunksjon. Ved mer aktiv sykdom kreves hyppigere kontroller.

Det viktigste forebyggende tiltaket er blodtrykksbehandling dersom blodtrykket er høyt, og reduksjon av proteinuri, da dette i seg selv også kan skade nyrene.

• glomerulonefritt
• hematuri
• proteinuri