Blodsenkning, forkortet SR (sedimentasjonsreaksjon ), reflekterer hvor hurtig blodceller (erytrocytter) synker mot bunnen i et spesielt utformet rør som står i loddrett stilling i 1 time. Erytrocytter er tyngre enn blodplasma og vil derfor alltid synke til bunns, men de synker raskere hvis de kleber seg sammen (agglutinerer), fordi deres samlede overflate da blir mindre. I normalt plasma frastøter erytrocyttene hverandre fordi de er negativt ladd, og agglutinasjonen er liten. Er imidlertid konsentrasjonen i plasma av bestemte proteiner, særlig fibrinogen, forhøyet, forandres erytrocyttenes elektriske ladning og de blir mer tilbøyelige til å klebe seg sammen.

Fibrinogenkonsentrasjonen og dermed også SR kan være økt ved en lang rekke sykdommer, blant annet infeksjoner, nyre- og leversykdommer, bindevevssykdommer (deriblant leddgikt og giktfeber), koronartrombose (blodpropp i hjertet) og visse kreftlidelser.

Muligheten til ved hjelp av SR å påvise eller utelukke sykdom overdrives ofte. Forhøyet SR er en uspesifikk reaksjon som bare indikerer at det kan foreligge sykdom. Funn av forhøyet SR bør føre til videre klinisk og laboratoriemessig undersøkelse, men omfanget av undersøkelsen og videre oppfølging bør avpasses etter graden av SR-forhøyelse og særlig av om personen har symptomer på sykdom. Ved noen sykdommer, særlig leddsykdommer, varierer SR ofte med sykdommens forløp, og målingen kan brukes som kontroll på virkningen av behandlingen. Normal SR utelukker ikke at det foreligger en sykdom, som f.eks. leddgikt, men det vil likevel være en faktor som legen vil tillegge vekt ved vurderingen av pasientens helbred. SR stiger jevnt hos gravide og når et maksimum rett før fødselen.

På en blodprøve som fylles på et tynt glassrør opp til 200 mm-merket. Prøven tilsettes natriumcitrat, som forhindrer koagulasjon. Deretter stilles glassrøret loddrett i et stativ, slik at de røde blodcellene synker mot bunnen og etterlater et klart plasmalag øverst. Etter en time noteres lagets tykkelse i mm. SR regnes som forhøyet dersom den er over 10 mm for menn og over 20 mm for kvinner og barn. SR er ofte noe høyere hos eldre mennesker enn hos yngre uten at det foreligger noen sykdom. En SR-forhøyelse over 70 mm hos en afebril person må alltid tas alvorlig.

SR kan i dag også bestemmes automatisert.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.