erytropoiese

Erytropoietin (EPO) er et hormon som produseres i nyrene. Produksjonen bestemmes av oksygentrykket i nyrevevet. Få røde blodceller vil gi lav hemoglobinkonsentrasjon, som igjen vil føre til lite oksygentransport og lavt oksygentrykk. Dette stimulerer produksjonen av erytropoietin. Hvis man oppholder seg i høyden, vil oksygentrykket bli lavt uten at det er for få røde blodceller. Også dette vil stimulere produksjon av erytropoietin og dermed stimulere produksjon av røde blodceller (høydeeffekten).

Erytropoietin fraktes med blodet til beinmargen og binder seg til reseptorene på progenitorcellene. Dette stimulerer progenitorcellene til å dele seg (proliferasjon).

I tillegg aktiveres flere gener, blant annet gjennom transkripsjonsfaktoren GATA1. Derved økes produksjonen av proteiner som er nødvendig for de modne røde blodcellene, slik som globin i hemoglobinet og proteiner til celleskjelettet. Gradvis blir det mer og mer av disse proteinene, og cytoplasmaet blir rødere og rødere som uttrykk for at det blir mer hemoglobin.

Til slutt kaster den røde blodcellen ut cellekjernen sin, hvoretter den forlater beinmargen og går ut i blodet. Her vil den være en såkalt retikulocytt i cirka én dag, før den blir en moden rød blodcelle (erytrocytt). Retikulocyttene skiller seg fra de røde blodcellene ved at de fortsatt har litt RNA-rester i cytoplasma.

Erytropoiesen i beinmargen skjer i såkalte «erytroide reder». Et slikt rede består av røde forstadier som ligger i en krans rundt en makrofag. Makrofagene forsyner erytrocyttforstadiene med jern til hemoglobinet, og når erytrocytten kaster cellekjernen sin blir denne spist (fagocyttert) av makrofagen.

Hele erytropoiesen tar om lag 14 dager, men fordi mange av forstadiene allerede er ferdig laget, tar det bare noen få dager før man får nye røde blodceller i blodbanen etter akutt blodtap. Levetiden til en rød blodcelle er cirka 120 døgn.