Erytropoiese er produksjon av røde blodceller (erytrocytter). Denne foregår i rød beinmarg, og reguleres av hormonet erytropoietin (EPO).

Faktaboks

Uttale
erytropoiˈese
Etymologi

av gresk erythros, ‘rød’, og poiesis, ‘produksjon, dannelse’

Også kjent som
erytropoese

En rød blodcelle består nesten bare av hemoglobin. Hemoglobinet skal binde oksygen, og for at mest mulig av hemoglobinet skal være nær overflaten til cellen har den en diskoid form. For å holde på den diskoide formen trengs et celleskjelett.

Det lages om lag 200 milliarder røde blodceller per dag. I fosterlivet foregår erytropoiesen først i plommesekken, så i lever og milt og til slutt i beinmargen. Etter fødselen foregår all erytropoiese i beinmargen, men ved beinmargssykdommer kan milt og lever gjenoppta noe produksjon av røde blodceller.

Regulering

Erytropoiesen er nøye regulert. Hvis det blir for mange røde blodceller (polycytemi) blir blodet tykt, og blodpropp kan oppstå. Ved for få røde blodceller (anemi) kommer det ikke nok oksygen til kroppens vev, og man blir slapp, svimmel og får tung pust.

Mekanismer

Erytropoiesen starter med den hematopoetiske stamcellen. Denne kan i utgangspunktet bli til en hvilken som helst type blodcelle. Hvis den blir påvirket av cytokiner som stamcellefaktor og interleukin 3, blir den til en erytroid progenitorcelle som kan utvikle seg videre til en rød blodcelle. Slike erytroide progenitorceller har reseptorer for erytropoietin.

Erytropoietin

Erytropoietin (EPO) er et hormon som produseres i nyrene. Produksjonen bestemmes av oksygentrykket i nyrevevet. Få røde blodceller vil gi lav hemoglobinkonsentrasjon, som igjen vil føre til lite oksygentransport og lavt oksygentrykk. Dette stimulerer produksjonen av erytropoietin. Hvis man oppholder seg i høyden, vil oksygentrykket bli lavt uten at det er for få røde blodceller. Også dette vil stimulere produksjon av erytropoietin og dermed stimulere produksjon av røde blodceller (høydeeffekten).

Produksjon av røde blodceller

Erytropoietin fraktes med blodet til beinmargen og binder seg til reseptorene på progenitorcellene. Dette stimulerer progenitorcellene til å dele seg (proliferasjon).

I tillegg aktiveres flere gener, blant annet gjennom transkripsjonsfaktoren GATA1. Derved økes produksjonen av proteiner som er nødvendig for de modne røde blodcellene, slik som globin i hemoglobinet og proteiner til celleskjelettet. Gradvis blir det mer og mer av disse proteinene, og cytoplasmaet blir rødere og rødere som uttrykk for at det blir mer hemoglobin.

Til slutt kaster den røde blodcellen ut cellekjernen sin, hvoretter den forlater beinmargen og går ut i blodet. Her vil den være en såkalt retikulocytt i cirka én dag, før den blir en moden rød blodcelle (erytrocytt). Retikulocyttene skiller seg fra de røde blodcellene ved at de fortsatt har litt RNA-rester i cytoplasma.

Erytropoiesen i beinmargen skjer i såkalte «erytroide reder». Et slikt rede består av røde forstadier som ligger i en krans rundt en makrofag. Makrofagene forsyner erytrocyttforstadiene med jern til hemoglobinet, og når erytrocytten kaster cellekjernen sin blir denne spist (fagocyttert) av makrofagen.

Livssyklus til røde blodceller
Livssyklus til røde blodceller
Av /OpenStax CNX, Anatomy and Physiology. 12. feb. 2019.
Lisens: CC BY 4.0

Varighet

Hele erytropoiesen tar om lag 14 dager, men fordi mange av forstadiene allerede er ferdig laget, tar det bare noen få dager før man får nye røde blodceller i blodbanen etter akutt blodtap. Levetiden til en rød blodcelle er cirka 120 døgn.

Forstyrrelser i erytropoiesen

Erytropoietin stimulerer progenitorcellene gjennom en signalvei som kalles JAK2/STAT3. Mutasjon i JAK2-genet kan føre til at denne signalveien blir ekstra påskrudd (altså «overivrig»). Nesten alle pasienter med polycytemia vera, som er en sykdom der det foreligger for mange røde blodceller, har en slik mutasjon.

Ved nyresvikt lages det ofte for lite erytropoietin, og for å unngå anemi er det vanlig å gi erytropoietin-tilskudd til pasienter med nyresvikt.

For at erytropoiesen skal gå som normalt, trenger man i tillegg til erytropoietin flere byggesteiner, som jern til hemoglobinet og vitaminene B12 og folat til DNA-syntesen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg