fistel

Fistel, abnorm, medfødt eller ervervet, kanal gjennom vev til en indre eller ytre kroppsflate.

Ervervede fistler skyldes sykelige prosesser, særlig infeksjoner. For eksempel kan byller omkring endetarmsåpningen danne fistler til huden eller endetarmen. Fistler fra tannbyller kan åpne seg på kjevens slimhinnekledde parti i munnhulen eller utvendig på kinnet. Også svulster kan ved henfall danne fistler til overflaten. Operasjonssår som går opp, kan også føre til fisteldannelse.

Medfødte fistler skyldes utviklingsdefekter. Eksempler er halsfistel, som er en rest av de gjellefurene som utvikles på et tidlig stadium av fostertilstanden, og urachusfistel (fra blæren til navlen), som er en rest av fosterets urinleder.

I urinveiene er fisteldannelse mellom urinblære og skjede, såkalt vesikovaginal fistel, vanligst. I utviklingsland kommer denne fistelen vanligvis av vanskelig fødsel. I resten av verden er denne tilstanden oftest komplikasjon til vanskelig kirurgi. Denne fistelen kan også utvikles etter strålebehandling, f.eks. for kreft i livmorhalsen. Ved vesikovaginal fistel vil vannlatingen være ukontrollert. Pasienten vil ha uttalt og plagsom urinlekkasje fordi urinen vil renne gjennom fistelen. Etter strålebehandling kan pasienten også få fistel mellom endetarm og skjede (rektovaginal fistel).

Man kan også ha fistel mellom urinblære og tarm. Crohns sykdom kan gi forbindelse mellom tynntarm og urinblære, mens betennelse, og i enkelte tilfeller kreftsvulst, kan gi fistel mellom tykktarm og blære, såkalt vesikokolisk fistel. Ved fistel til tarm kan undertiden tarminnhold komme over i blæren, og urinen blir grumset. Vanlig symptom på fistel mellom tarm og blære er stadig tilbakevendende blærekatarr og at det kommer luftavgang sammen med urinen ved vannlating.

I andre tilfeller, spesielt etter skader, kan det oppstå fistel mellom endetarm og blære eller urinrør. Denne typen fistler er kompliserte og vanskelige situasjoner som krever spesiell kompetanse for at behandlingen skal bli vellykket. Ved vanskelig gynekologisk kirurgi kan man få fisteldannelse mellom en urinleder og skjede (ureterovaginal fistel). Da vil blæren fylles med urin fra den friske siden, og pasienten vil ha normal vannlating, men samtidig vil urinen på den andre siden renne kontinuerlig ut gjennom skjeden.

Behandlingen av de forskjellige fisteltypene vil avhenge av årsaksforhold og hvor alvorlig tilstanden er. Skyldes fistelen en infeksjon, behandles infeksjonen. Det er ofte aktuelt med et kirurgisk inngrep.