En fistel er en rørformet kanal mellom 1) to hulformede organer, for eksempel endetarmen og urinblæra, eller 2) et hulformet organ og huden. En fistel er unormal og skulle ikke ha vært der.
I forbindelse med dialyse kan kirurgene også lage fistler mellom blodårer, se arteriovenøs fistel.
Fistler kan være medfødte eller de kan oppstå seinere i livet. Medfødte fistler skyldes utviklingsfeil. Et eksempel er halsfistel, som er en rest av de gjellefurene som utvikles på et tidlig stadium i fosterlivet. Et annet er urachusfistel (fra urinblæra til navlen), som er en rest av fosterets urinleder. Se urinblæremisdannelser.
Fistler som oppstår seinere i livet skyldes sykelige prosesser, særlig betennelser. For eksempel kan byller omkring endetarmsåpningen danne fistler til huden eller endetarmen. Fistler fra tannbyller kan åpne seg på kjevens slimhinnekledde parti i munnhulen eller utvendig på kinnet. Også svulster kan ved oppløsning danne fistler til overflaten. Operasjonssår som går opp, kan også føre til fisteldannelse.
I urinveiene er fisteldannelse mellom urinblæra og skjeden, såkalt vesikovaginal fistel, vanligst. I utviklingsland skyldes denne fistelen vanligvis vanskelig fødsel. I resten av verden er denne tilstanden oftest en komplikasjon til vanskelig kirurgi.
Denne fistelen kan også utvikles etter strålebehandling, for eksempel for kreft i livmorhalsen. Etter strålebehandling kan pasienten også få fistel mellom endetarmen og skjeden (rektovaginal fistel).
Ved vesikovaginal fistel vil pasienten ha uttalt og plagsom urinlekkasje, fordi urinen vil renne gjennom fistelen.
Man kan også ha fistel mellom urinblæra og tarmen. Tarmsykdommen Crohns sykdom kjennetegnes av betennelse, og kan gi fistelforbindelse mellom tynntarmen og urinblæra. Betennelse, og i enkelte tilfeller kreftsvulster, kan også gi fistel mellom tykktarmen og blæra, såkalt vesikokolisk fistel.
Ved fistel til tarmen kan tarminnhold av og til komme over i urinblæra, og urinen blir grumsete. Vanlige symptomer på fistel mellom tarmen og urinblæra er stadig tilbakevendende blærekatarr og at det kommer luftavgang sammen med urinen ved vannlating.
Etter skader kan det oppstå fistel mellom endetarmen og urinblæra eller urinrøret. Denne typen fistler er kompliserte og krever spesiell kompetanse for at behandlingen skal bli vellykket.
Ved vanskelig gynekologisk kirurgi kan man få fisteldannelse mellom en urinleder og skjeden (ureterovaginal fistel). Da vil blæra fylles med urin fra den urinlederen som går ned i urinblæra, altså den friske siden, og pasienten vil ha normal vannlating. Samtidig vil urinen på den andre siden renne kontinuerlig ut gjennom skjeden.
Behandlingen av de forskjellige fisteltypene avhenger av årsaksforhold og hvor alvorlig tilstanden er. Skyldes fistelen en infeksjon, behandles infeksjonen. Det er ofte aktuelt med et kirurgisk inngrep.
I utviklingsland er forekomsten av fistler betydelig større enn i Norge. Fistler som utgår fra eller har kontakt med skjeden er relativt sjeldne i Norge. I ni av ti tilfeller oppstår fistlene etter kirurgi i bekkenet. Fistler som utgår fra endetarmen er derimot relativt vanlig i Norge, og skyldes nesten alltid en byll i samme område.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.