Straksallergiske reaksjoner er allergiske reaksjoner som kommer raskt, det vil vanligvis si enten umiddelbart eller noen få minutter etter kontakt med allergenet. I noen sjeldnere tilfeller tar det timer.

Denne typen overfølsomhetsreaksjoner skyldes at antigener (allergener) reagerer med immunglobuliner av type IgE og forårsaker frigjøring av histamin og andre aktive stoffer fra mastceller og basofile granulocytter. Reaksjonene representerer type I-reaksjoner i Gell og Coombs inndeling av immunologiske reaksjoner.

Reaksjonen har ofte to faser: den første 'bølgen' med symptomer som kommer raskt, og en senere 'bølge' nummer to med forverring etter omlag 6–8 timer. Denne andre fasen er mer forårsaket av immunceller, og kan også være alvorlig. Mellom de to fasene kan det være mye mindre symptomer og tilsynelatende god bedring. Det at straksallergiske reaksjoner på denne måten ofte kommer i to 'bølger', er viktig med tanke på hvor lenge pasienter med alvorlige allergiske reaksjoner i luftveiene eller matallergi-reaksjoner bør være under overvåkning av medisinsk personell etter en alvorlig reaksjon.

Sykdommer der straksallergiske reaksjoner står sentralt, er høysnue og annen allergisk snue (rhinokonjunktivitt), astma, elveblest (urticaria) og matallergi, foruten anafylaktiske reaksjoner.

Symptomene ved straksallergiske reaksjoner kan være milde, moderate eller alvorlige, og er gjerne avgrenset til ett organ eller område på kroppen. Alvorlige straksallergiske reaksjoner som omfatter flere organer kalles også anafylaktiske reaksjoner.

Symptomene skyldes frigjøring av histamin og andre signalstoffer fra mastceller og basofile granulocytter. Dette fører til at glatt muskulatur i luftveger og tarm trekkes sammen, mens blodårene utvides, samtidig som veggen i de minste årene blir lekk, slik at væske siver ut fra blodet til vevet omkring. Frigjøringen av histamin fører til kløe i hud og slimhinner. Sammentrekningen av glatt muskulatur i lungene gir trangere luftveier og astmalignende symptomer, i tarmen kan sammentrekningen føre til kolikksmerter og diare. Utvidelsen og lekkasjen i de minste blodårene fører til opphovning av det området på kroppen der allergireaksjonen skjer, på grunn av mer væske i vevet (ødem). For eksempel kan øyelokkene, leppene, ene siden eller hele ansiktet hovne opp. Skjer opphovningen i tungen eller strupen, kan resultatet bli svelgvansker, pustevansker og i verste fall kvelning. Heshet er et forholdsvis tidlig symptom.

Fordi mye væske lekker ut fra blodårene, vil blodtrykket falle dersom reaksjonen er utbredt, og resultatet kan bli svikt av blodsirkulasjonen (hypovolemisk sjokk). Ved utbredt alvorlig straksallergisk reaksjon inntrer derfor både respirasjonssvikt og svikt av blodsirkulasjonen (anafylaktisk reaksjon). Avhengig av fase i den straksallergiske reaksjonen, kan huda bli rødflammet eller blek.

Behandling av straksallergiske reaksjoner avhenger av alvorlighetsgrad og hvilken del av kroppen som er rammet. Ved alvorlige straksallergiske reaksjoner (anafylaksi) som kan være livstruende, er det viktigste og nødvendige elementet i behandlinga tidligst mulig injeksjon av adrenalin intramuskulært med massasje av innstikkstedet etterpå, eller intravenøs injeksjon. Pasienten må holdes liggende, helst med bena hevet. Tidlig behandlingsstart kan være avgjørende.

I milde tilfeller er det ofte tilstrekkelig behandling å fjerne allergenet ved å vaske huda eller skylle øynene. Antihistaminer (tabletter, injeksjon) kan gis ved milde og moderate reaksjoner, men disse medisinene virker aller best forebyggende. Kortisonpreparater (salve, tabletter, injeksjon) kan også gis, men virker forholdsvis langsomt. Ved astmalignende symptomer brukes inhalerbare beta-adrenergt stimulerende medisiner, eventuelt teofyllin (tabletter, injeksjon). De nevnte medisinene gis også som supplement til adrenalin ved alvorlige reaksjoner, spesielt kan tidlig tilførsel av steroider være nyttig for å dempe seine 'bølge nummer to'-reaksjoner. Det er også viktig med rikelig intravenøs væsketilførsel og eventuelt oksygen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.