Anafylaksi er ein livstruande medisinsk akuttilstand som krev øyeblikkeleg behandling og observasjon. Forløpet varierer frå lette tilfelle utan særlege teikn til forverring, og som går over i løpet av få timar, til dramatiske tilfelle med rask forverring og utvikling av anafylaktisk sjokk i løpet av få minutt.
Omlag ein fjerdepart av tilfella av anafylaksi er bifasiske, det vil seie at reaksjon verkar stabil eller i betring, før det så kjem ei ny bølgje av reaksjon som kan vere sterkare enn den første. Vanlegvis kjem den andre reaksjonsbølgja innan åtte til ti timar etter den første reaksjonen, men det kan gå inntil eit par døgn. På grunn av den andre reaksjonsbølgja som kan komme, bør ein som regel observere anafylaksi-pasientar i sjukehus natta over eller første døgnet, jamvel om den akutte reaksjonen ser ut til å ha gått over.
Risikofaktorar for 'tilbakefall' med ein reaksjonsfase nummer to er styrken på den første reaksjonen, for lav dose adrenalin i første fase, alvorlege symptom som opphovning i strupen eller blodtrykksfall i første fase, lang tid før symtoma kom i første fase, og ei sjukehistorie med tofasereaksjon tidlegare. På grunn av at reaksjonen kan komme i to bølgjer, bør pasientar som får resept på adrenalin som dei kan injisere sjølve (EpiPen), få to sett.
I nokre få tilfeller kan den anafylaktiske tilstanden vare meir enn fem til seks timar, ein talar då om persisterande anafylaksi.
Dødelege anafylaktiske reaksjonar er ikkje registrert kvart år i Noreg. Talmessig er dødelegheita heilt avhengig av kor sterke reaksjonar ein tar med som grunnlag. I nokre studiar er dødelegheita rapportert å vere frå mindre enn ein og opp til to av hundre pasientar.
Astma er ein risikofaktor for alvorleg utfall. Sitjande stilling eller å reise seg opp under reaksjonen synest å auke risikoen vesentleg. Tidleg injeksjon av adrenalin er viktig.
Mange pasientar opplever fleire anafylaktiske reaksjonar på grunn av ny kontakt med allergenet, enten på grunn av uforsiktigheit (alkoholbruk, sosialt press), fordi allergenet er skjult i maten, eller på grunn av manglande informasjon hos pasient eller helsepersonell. Ofte, men ikkje alltid, blir reaksjonane svakare med tida. Ein bør i samarbeid med legen med nokre års mellomrom vurdere om allergien er svekka eller borte.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.