Personer med dyrehårsallergi reagerer på proteiner i flass, pels, spytt, sekret fra spesielle kjertler og urin. Allergi mot kjæledyr med pels som hund, katt, hamster, marsvin, og kanin, mot skadedyr som mus og rotte, og mot husdyr som hest er vanlig. Allergi mot husdyr som ku og reinsdyr kan være et yrkesproblem, likeledes forekommer allergi mot pelsdyr som rev og mink.

Symptomene vil være som ved pollenallergi og høysnue, med kløe i nese og øyne, nysing, nesetetthet og klar nesesekresjon, eventuelt astmasymptomer og heshet, foruten almensymptomer.  Når man er allergisk, kommer symptomene vanligvis få minutter etter direkte kontakt med dyret, eller med klær eller andre tekstiler som har vært i berøring med dyret, eller innpusting av støv eller luft som inneholder allergener fra dyret.    

Diagnosen stilles på grunnlag av symptomer og sykehistorie, med støtte i hudtester eller måling av allergenspesifikt IgE i serum.

Forebygging av allergianfall består i å unngå kontakt med dyret man er allergisk mot, eller med noe som kan ha allergener fra dyret på seg, inkludert tekstiler og husstøv fra steder der dyret har vært. Om kontakt med allergen har skjedd, er det nyttig med vask av hender og ansikt, særlig øynene og neseborene.

God rengjøring av et rom inkludert skift av gardiner  hjelper, men det er vanskelig å bli helt kvitt dyreallergener i rom der dyret har oppholdt seg. Teppegulv frarådes. Allergenene følger med klærne, slik at man utsettes for allergener også på offentlige kommunikasjonsmidler, og på lesesaler, skoler og i barnehager. Mengden dyreallergener i skoler og barnehager er vist å bli bestemt av hvor mange av barna som har dyr med pels hjemme. Det er eksempler på at dyreallergener er spredt med dårlig vedlikeholdte eller feilkonstruerte ventilasjonsanlegg i større bygg.

Foruten å unngå allergenet og fjerne dyret når aktuelt, består behandlingen av antihistaminer som tabletter eller mikstur, eventuelt også øye- og nesedråper mot allergi, disse får man uten resept i minstepakning på apotek. Antihistaminer virker best forebyggende,  når man begynner å ta medisinen før kontakt med det man reagerer mot. Astmabehandling skal tas ved astmasymptomer, og i sjeldne, ekstreme tilfeller må anafylaksibehandling gis. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.