kreftkirurgi

Kreftkirurgi er behandling av kreftsvulster med kirurgiske inngrep. Kreftkirurgi er én av flere behandlingsformer av kreft. Andre behandlingsformer er strålebehandling og cellegift.

Målet med kreftkirurgi er å fjerne kreftsvulsten, men også å bevare form, funksjon og livskvalitet for pasienten i størst mulig grad, samtidig som overlevelsen er så god som mulig. Rekonstruksjon og transplantasjon er blitt viktige deler av kreftkirurgien.

Sykeligheten og dødeligheten i forbindelse med operasjon har sunket drastisk for mange kreftformer. Med radiologiske teknikker som CT og MR kan kirurgene planlegge operasjoner på en svært presis måte.

Kikkhullskirurgi har blitt en vanlig teknikk og er forbundet med færre komplikasjoner etter operasjonene. Nye kirurgiske verktøy har gjort det mulig med raske og presise utskjæringer og mindre blodtap. Samtidig har screeningprogrammer gjort det mulig å oppdage mange krefttilfeller på et tidligere tidspunkt i forløpet enn før.

Historikk

Kirurgi er den eldste formen for kreftbehandling og har vært praktisert i flere tusen år. Det finnes gamle egyptiske skrifter fra det første århundre etter vår tidsregning som beskriver kirurgisk fjerning av svulster i brystet. Selv om det er beskrevet kreftoperasjoner før 1850, var ikke kirurgi særlig utbredt. Store operasjoner var svært risikable inngrep før vi fikk kunnskap om mikrobiologi og antibiotika. Effektiv bedøvelse fantes ikke, og faren for alvorlige infeksjoner var stor.

På midten av 1800-tallet ble det imidlertid gjort to grunnleggende medisinske oppdagelser. Inhalasjon av dietyleter gjorde det mulig med effektiv smertelindring, og den britiske legen Joseph Listers (1827–1912) antiseptiske teknikk reduserte risikoen for alvorlige infeksjoner. Etter dette skjøt kirurgien for alvor fart, og det ble utviklet metoder for kirurgisk fjerning av mange ulike typer kreftsvulster. Ved inngangen til 1900-tallet var det mulig å operere bort svulster i blant annet livmor og eggstokker, bryst, prostata, tykktarm og lunger.

Radikal kirurgi

En viss andel av pasientene ble friske etter disse operasjonene. I disse tilfellene hadde ikke kreftsykdommen rukket å spre seg på operasjonstidspunktet, og svulsten kunne fjernes i sin helhet. Prinsippet om å skjære rundt svulsten og ikke gjennom eller i den hadde vært kjent lenge, og gjelder fortsatt i dag. Man strebet mot frie marginer eller frie render, det vil si at alle kantene eller rendene av svulstvevet som fjernes består av friske celler, og at man dermed har fjernet hele svulsten.

Men ikke alle pasientene var like heldige. I mange tilfeller kom svulsten tilbake etter en tid selv om man tilsynelatende hadde fjernet alt svulstvev. Etter hvert vokste det frem en utbredt målsetning innen kreftkirurgien om at operasjonen skulle være mer og mer «radikal», det vil si at marginen mellom svulstvevet og friskt vev skulle være så stor som overhodet mulig.

Den amerikanske kirurgen William Halsted (1852-1922) er et velkjent eksempel. Han utviklet en type brystkreftoperasjon han kalte radikal mastektomi. Her ble også den store brystmuskelen (pectoralis major), som ligger under brystet, fjernet. Det samme ble alle lymfeknuter i armhulen, såkalt aksilledisseksjon. Dette var et massivt inngrep som ga store og svært plagsomme problemer for kvinnene i etterkant. Ettersom brystmusklene ble fjernet, ble den normale bevegeligheten i skulderen og overarmen ødelagt. Fjerning av lymfeknutene i armhulen ga også ofte problemer med hevelse i armen grunnet redusert lymfedrenasje (lymfødem) og store, smertefulle hevelser i armen.

Nye tanker

Likevel forble den «radikale» tankegangen utbredt i kreftkirurgien på første halvdel av 1900-tallet, ikke bare for brystkreftpasienter. Halsteds radikale mastektomi ble regnet som standardbehandling i 70 år. På 1970-tallet viste det seg imidlertid at Halsteds teknikk ikke førte til bedre overlevelse for brystkreftpasientene når man sammenlignet med mindre drastiske inngrep, og man ble etter hvert klar over at maksimalt radikal kirurgi ikke nødvendigvis var ensbetydende med bedre behandling. Brystbevarende kirurgi er i dag et vanlig inngrep for pasienter med brystkreft. Når dette inngrepet er mulig gir det minst like god overlevelse som fjerning av hele brystet (mastektomi).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kirurgi

Thale Kristin Olsen

lege og forsker, Uppsala universitet