soppforgiftning

Tidlig identifikasjon av soppen er viktig. Det er derfor anbefalt å ta vare på sopp og alle sopprester. Informasjon om voksested og beskrivelse av soppen kan også gi nyttig informasjon. Giftinformasjonen kan hjelpe med å vurdere slike inntak. Ved mistanke om forgiftning er det viktig å avklare risikoen i tide, for enkelte soppforgiftninger krever tidlig behandling på sykehus. Magetømming og medisinsk kull kan for eksempel ha stor verdi tidlig i forløpet ved noen forgiftninger. Behandling med motgift er aktuelt for noen soppforgiftninger, men det er generelt begrenset med gode behandlingsmetoder og motgift mot alvorlige soppforgiftninger.

De fleste soppforgiftninger skjer fordi matsopp blir forvekslet med giftig sopp. Både tilstrekkelig soppkunnskap og gode rutiner ved plukking og rensing er derfor essensielt. Soppfungaen varier betydelig mellom regioner og land. Hvite matsopper fra land sør i Asia er for eksempel til forveksling lik den svært giftige hvit fluesopp i Norge. Soppkurs, oppdaterte soppbøker og soppkontroll er viktige kilder til kunnskap. Identifikasjon av sopp via bildesøk på internett er vanskelig og anbefales ikke som eneste kilde.

Dette er den største gruppen av giftsoppene. Forgiftningene gir varierende grad av mage-tarmsymptomer som magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. Symptomene oppstår vanligvis 30 minutter til 3 timer etter inntaket. Symptomene avtar som regel etter noen timer, men forgiftningen kan vare i 1-2 døgn. Alvorlige forgiftninger er sjelden i denne gruppen, men noen trenger symptomatisk behandling i sykehus på grunn av forstyrrelser i vann- og saltbalansen etter kraftig oppkast og diaré. Soppgiftene som forårsaker denne typen forgiftning er lite kjent og er trolig en heterogen gruppe.

Mange enkeltarter fra ulike soppslekter tilhører denne gruppen. Rødskrubb (Leccinum versipelle) som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet, er den soppen som forårsaker flest soppforgiftninger i Norge, og symptomene kan bli relativt kraftige. Besk svovelsopp (Hypholoma fasciculare), giftkremle (Russula emetica), giftsjampinjong (Agaricus xanthodermus), lakrisriske (Lactarius helvus) og tårereddiksopp (Hebeloma crustuliniforme) er eksempler på andre sopper i denne gruppen.

Mage- og tarmsymptomer etter et soppmåltid kan ha andre årsaker enn giftig sopp. Selv matsopp kan gi symptomer hvis den en gammel og halvråtten. Sopp som er en ferskvare vil også kunne gi reaksjon hvis den ikke er oppbevart og behandlet forsvarlig. Sopp kan dessuten være relativt tungt fordøyelig, og det er sannsynlig med individuelle forskjeller i reaksjoner på sopp. Mage- og tarmsymptomer kan også være en del forgiftningen forårsaket av andre giftige sopper.

Hvit fluesopp (Amanita virosa), grønn fluesopp (Amanita phalloides) og flatklokkehatt (Galerina marginata) er de viktigste soppene i denne gruppen. Kastanjeparasollsopp (Lepiota castanea), Rustbrun parasollsopp (Lepiota castanea) og Le piota brunneoincarnata e tilhører også denne gruppen og finnes i Norge, men det er ikke kjent at disse har ført til forgiftning her i landet. Alle soppene i denne gruppen inneholder amatoksiner og kan gi alvorlige forgiftninger etter inntak av små mengder. Det er viktig at pasienten kommer tidlig til sykehus. Symptomene oppstår innen 6-24 timer. Kraftige mage-tarmsymptomer er vanlig. Vanntynn, hyppig og kraftig diaré er alltid tilstede ved denne typen forgiftning. Utvikling av leverskaden skjer 2-6 døgn etter inntaket og kan gi alvorlig, livstruende forgiftning. Det er viktig å komme i gang med rikelige og gjentatte doser med medisinsk kull. Kullet vil kunne binde soppgiften i tarmen fordi soppgiften har enterohepatisk sirkulasjon. Behandling med motgiften silibinin er viktig, men motgiften alene kan ikke reversere forgiftningen. Acetylcystein som leverbeskyttende behandling er anbefalt i tillegg.

Sandmorkel (Gyromitra esculenta) inneholder gyromitrin og kan forårsake blant annet leverskade, hemolyse og nyreskade. I enkelte land er sandmorkel en matsopp etter tørking eller avkoking, men slik bearbeiding reduserer kun mengden gyromitrin og er uforutsigbart. Forgiftninger inntrer vanligvis etter 5-8 timer med mage- og tarmsymptomer, svette og generell sykdomsfølelse. I tillegg kan det oppstå en rekke symptomer og kliniske tegn fra nervesystemet, hjerte- og karsystemet. Behandlingen med motgiften pyridoksin (vitamin B₆) og acetylcystein er aktuelt.

Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) og butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) inneholder orellanin og kan gi alvorlig nyresvikt. Spiss giftslørsopp er en relativt vanlig sopp i sur barskog og kan ha samme voksested som matsoppen traktkantarell. Soppene i denne gruppen regnes som Norges giftigste sopper, basert på at de gir forgiftning ved inntak av svært små mengder, og at det ikke finnes effektiv spesifikk behandling. Hovedproblemet ved forgiftning er nyreskade som oppstår etter en lang latenstid. Mage- og tarmsymptomer og generell sykdomsfølelse inntrer fra 36 timer-6 dager etter inntak. Det er vanlig med forverring og økende smerter i nyreregionen etter hvert som nyreskaden utvikles. Alvorlig nyreskade er ofte etablert innen 10 dager. Tidlig i forløpet, før symptomene inntrer, kan absorpsjonen begrenses ved magetømming og inntak av medisinsk kull. Etablert nyresvikt behandles med dialyse, og nyretransplantasjon kan bli aktuelt.

Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) inneholder psilocybin. Forgiftningen gir i hovedsak psykiske symptomer og tegn, og hallusinasjoner er vanlig. Effektene inntrer vanligvis innen 1 time. Mange forløp gir en relativt mild forgiftning. Alvorlig forgiftning gir panikkangst, aggressive handlinger og schizofreniliknende psykoser som krever behandling og oppfølging på sykehus.

Rød fluesopp (Amanita muscaria var. muscaria), brun fluesopp (Amanita muscaria var. regalis) og panterfluesopp (Amanita pantherina) inneholder isoxazolderivatene ibotensyre og muskimol. Symptomer inntrer fra 30 minutter til 3 timer etter inntak. Vanlige symptomer er forvirring, svimmelhet og muskelrykninger. Agitasjon og sløvhet forekommer. Alvorlige forgiftninger er sjeldne, men vil gi hallusinasjonsliknende effekter, koma og kramper. Behandlingen er symptomatisk. Forgiftningen avtar gradvis og varer sjelden mer enn 1 døgn.

Trevlesopper (Inocybe spp.), lumsk traktsopp (Clitocybe rivulosa), løvtraktsopp (Clitocybe phyllophila) og reddikhette (Mycena pura) er sopper med muskarinerg virkning. Symptomene inntrer fra 15 minutter til 2 timer etter inntak. Brekninger, diaré og hypersekresjon som sikling og tåreflod er vanlige tegn. Alvorlige forgiftninger er sjelden hos mennesker. Disse soppene kan gi alvorlig forgiftning etter små inntak hos hund. Alvorlig klinikk er lavt blodtrykk, redusert hjerterytme og sekresjon fra bronkiene. Atropin er motgift og gis ved alvorlig forgiftning. Symptomatisk behandling er ofte tilstrekkelig. Forgiftningen avtar gradvis og vare sjelden mer enn 1 døgn.

Pluggsopp (Paxillus involutus) har i tillegg til mage- og tarmsymptomer gitt immunmediert hemolyttisk effekt etter gjentatte inntak. Riddermusserong (Tricholoma equestre) har gitt alvorlig rabdomyolyse etter gjentatte måltider.

• forgiftning
• leversvikt
• toksikologi