soppforgiftning

Soppforgiftning, sykdomstilstand som skyldes inntak av giftige sopper. Mange sopper kan inneholde flere typer gift og gi symptomer fra mer enn ett organsystem. Selv om mage-tarmsymptomer ofte er til stede, er dette ikke alltid tilfelle ved de farligste giftsoppene.

I løpet av de siste tiårene har det kommet frem en del ny kunnskap om soppforgiftninger. Det er blant annet fastslått at det er farlig å prøvesmake mindre mengder sopp (for eksempel giftslørsopp). Det har også skjedd en del viktige endringer i anbefalingene for behandling av soppforgiftninger.

Mange sopper, deriblant flere risker, musseronger og kremler, inneholder stoffer som irriterer fordøyelseskanalens slimhinner og fremkaller en mer eller mindre ubehagelig mage-tarm-katarr med symptomer som kvalme, oppkast, kolikk og diaré. Symptomene melder seg vanligvis innen 1/2–4 timer etter inntak av soppene og avtar raskt, men latenstiden kan være opptil 4–8 timer. Symptomene varer som regel maksimalt 1–2 døgn. Flere av de mer alvorlige soppforgiftningene starter med uspesifikke mage-tarmsymptomer, før spesifikke symptomer oppstår.

Bestemmelse av soppen og/eller vurdering av forvekslingsarter er viktig. Eksempler på sopper som inneholder mage-tarmirriterende gifter er giftig rødskivesopp (Entoloma sinatum), besk svovelsopp (Hypholoma fasciculare), giftkremle (Russula emetica), lakrisriske (Lactarius helvus), vanlig pluggsopp (Paxicullus involutus), ikke varmebehandlet rødskrubb (Leccinum versipelle) og vanlig reddiksopp (Hebeloma crustuliniforme).

Behandlingen ved slik mage-tarmirritasjoner er bruk av medisinsk kull (kontakt Giftinformasjonen først) eller magetømming på sykehus. Ved kraftig påvirkning er sykehusbehandling aktuelt.

I denne gruppen sees forgiftninger med sopper som gir sentralnervøs påvirkning som spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata), sopper som har antikolinerg virkning som rød fluesopp (Amanita muscaria) og muskarinerg virkning som gifttraktsopp (Clitocybe rivulosa).

Spiss fleinsopp forårsaker LSD-liknende symptomer, og rusen inntrer i løpet av en time. Kan forårsake alvorlige psykiske symptomer som hallusinasjoner. Behandling med medisinsk kull eller magetømming og symptomatisk behandling på sykehus.

Forgiftninger med rød fluesopp gir antikolinerge effekter spesielt fra sentralnervesystemet, ofte med uttalte hallusinasjoner. Latenstiden er gjerne 1/2–2 timer. Brekninger og mageproblemer sees først, deretter inntrer munntørrhet, svimmelhet, kramper og koma. Behandlingen er som beskrevet over, og behandling bør skje på sykehus.

Gifttraktsopp og alle trevlesopper kan også forårsake mage-tarmproblemer og svette, tåreflod og synsforstyrrelser. Ved alvorlige tilfeller kan hypotensjon, bradykardi og respirasjonsbesvær oppstå. Behandlingen består av inntak av medisinsk kull eller magetømming på sykehus som tidligere omtalt. Bruk av antidoten atropin og symptomatisk behandling er vanlig.

Vanlig sandmorkel (Gyromitra esculenta) kan forårsake alvorlige forgiftninger. Giftstoffet i vanlig sandmorkel er gyromitrin (helvellasyre), som ødelegges ved uttørring av soppene og kan fjernes ved koking (man må da tømme ut kokevannet).

Ved inntak av utilstrekkelig behandlede sandmorkler kommer det etter 6–8 timer alvorlige mage-tarm-symptomer, og senere utvikles leverskade og hemolyse (henfall av røde blodceller), som kan føre til døden i løpet av få døgn. Forgiftning med spiss giftslørsopp gir som regel ikke voldsomme akutte symptomer, men etter noen dager kommer det tegn på nyrebetennelse, og varig nyreskade er en hyppig følge. Alvorlige tilfeller av sandmorkelforgiftning bør behandles på sykehus.

Hvit fluesopp (Amanita virosa), grønn fluesopp (Amanita phalloides) og flatklokkehatt (Galerina marginata) inneholder alle amatoksiner og kan gi alvorlige forgiftninger. Forgiftninger utvikler seg over flere faser etter en latenstid på minst 6–12 timer. Først sees en fase med mage-tarmproblemer. Ofte sees en bedring før leverskade og nyreskade kan utvikles etter 1–4 døgn etter inntaket. Rask behandling med rikelig medisinsk kull anbefales før pasienten behandles på sykehus. Antidotbehandling med silisibin har gitt gode resultater.

Aktuelle giftsopper i Norge som gir nyreskade, er spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) og butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus). Disse soppene har antakelig økt sin utbredelse i Norge, og en del tilfeller med alvorlig forgiftning med giftslørsopper har vært sett etter år 2000. Små mengder (biter av) sopp kan gi alvorlig forgiftning. Traktkantarell regnes normalt ikke som forvekslingsart til giftslørsoppene, men soppene kan vokse på samme sted. Uspesifikke mage-tarmsymptomer som oppkast og diaré sees etter en lang latenstid, vanligvis etter 2–4 dager. Vedvarende symptomer og kliniske tegn kan vedvare, og i tillegg utvikles influensalignende symptomer. Nyresvikt kan bli fremtredende etter 4–15 dager etter inntak. Giftslørsoppforgiftning skal behandles på sykehus. I de tilfeller der det utvikles kronisk nyresvikt vil det ofte være nødvendig med vedvarende dialyse eller nyretransplantasjon.

Følsomheten for soppgifter varierer svært fra individ til individ, og noen mennesker er eller kan bli overfølsomme for sopp som er uskadelig for andre. Vanlig pluggsopp (Paxillus involutus) inneholder et ennå ukjent stoff som i sjeldne tilfeller kan forårsake en livstruende forgiftning på immunologisk basis som særlig er karakterisert ved hemolyse.

En forholdsvis harmløs forgiftning forårsakes av grå blekksopp (Coprinus atramentarius). Den inneholder et stoff, koprin, som i likhet med disulfiram (antabus) griper forstyrrende inn i organismens omsetning av alkohol, slik at det hoper seg opp giftige mellomprodukter (acetaldehyd). Inntar man alkohol sammen med grå blekksopp, får man neste dag meget ubehagelige «tømmermenn»: kvalme, oppkast, dunkende hodepine, hetetokter og metallsmak i munnen.