Atrieflutter, ofte bare kalt flutter, er en hjerterytmeforstyrrelse der forkamrene slår regelmessig, men altfor raskt (som regel rundt 300 ganger per minutt (240–350). Det er mange fellestrekk mellom atrieflimmer og -flutter, men den store forskjellen er at forkamrene ved flimmer har en kaotisk, ukoordinert rytme. Hjertets ledningssystem overleder heldigvis sjelden alle raske impulser, så mange stoppes i AV-knuten. Hovedkamrenes pumping (flutterpulsen) kan være regelmessig eller uregelmessig, og er som regel for rask. Den kan opptre som anfall eller være permanent.
atrieflutter
Den øverste EKG-stripen viser atrieflutter. De runde F-bølgene viser forkamrenes elektriske aktivitet, 300 ganger i minuttet. Hver annen impuls stoppes, så hovedkamrene gir regelmessig puls 150 per minutt.
Den nederste stripen viser atrieflimmer: atrienes aktivitet vises som krusninger på grunnlinjen, og hovedkamrene slår uregelmessig.
Arytmimekanismen
En strømpuls kan stimulere en hjertemuskelcelle til å trekke seg sammen, og den sender impulsene videre til nabocellene, og slik aktiveres begge forkamrene. Etter sammentrekningen må cellen hvile litt før den igjen er klar til et nytt hjerteslag. Forkamrene utgjør en enhet, og impulsene kan normalt bare spres til hovedkamrene gjennom hjertets ledningssystem (AV-knuten, den tynne His’ bunt og ledningsgrenene).
I forkamrene er det områder som ikke leder strøm: åpningene til venene og klaffeåpningene til hovedkamrene, det gjengrodde hullet i skilleveggen (fossa ovalis fra fostertiden), åpningen til hjerteørene (auriklene) og eventuelle arr etter hjerteoperasjoner eller sykdom. Impulsene må utbres rundt slike områder.
Hvis forkamrene er forstørret eller ledningshastigheten svekket, kan det ta så lang tid rundt en slik hindring, at de først aktiverte muskelcellene kan reaktiveres, så vi får en sirkelstrøm (reentrytakykardi) der hver sammentrekning utløser en neste. Den vanlige sirkelstrømmen går i høyre forkammer og har en fart på 300 per minutt. Slike anfall kan startes og stoppes av ekstraslag i forkamrene (supraventrikulære ekstrasystoler). Atrieflutter kan iblant utløse atrieflimmer, og flimmer kan gå over til flutter.
Symptomer
Det er mange fellestrekk mellom atrieflimmer og -flutter. Det gjelder både risikofaktorer, symptomer og behandling.
Anfallsvis flutter med rask puls
De fleste flutterpasienter har anfall som starter og stopper plutselig; de er paroksystiske. Som regel er det ikke noe tydelig utløsende mønster. Anfallene kan være kortvarige, men hos noen kan de vare i dager eller helt til de behandles bort. Slitenhet og ubehag i brystet er vanlig, og de fleste merker den raske pulsen, men mange registrerer den ikke, særlig hvis ledningssystemet blokkerer så pulsen ikke blir for rask.
Hvis forkamrene slår 300 ganger i minuttet, vil ledningssystemet ofte stoppe annenhver impuls, slik at pulsen blir regelmessig, 150 per minutt. Stoppes hver tredje impuls, blir den 100 per minutt. Ofte blokkeres impulsene uregelmessig, og da føles det som om det er flimmerpuls.
Selv om hvilepulsen er upåfallende, kan overledningen gjennom AV-knuten øke uhensiktsmessig mye ved anstrengelse, slik at man raskt blir tungpusten og sliten. Hvis AV-knuten ikke blokkerer flutterimpulsene i det hele tatt, vil hovedkamrene slå opp mot 300 ganger i minuttet. Det er en ineffektiv hjerterytme som gir sterkt ubehag og ofte blodtrykksfall. Dette forekommer sjelden.
Kronisk flutterpuls
Kronisk flutterpuls er ikke så vanlig. Den kan være rask, men etter en tid vil ofte AV-knuten blokkere impulsene bedre, så hovedkamrene slår roligere. Noen merker uregelmessig puls. Over tid kan for rask flutterpuls føre til hjertesvikt.
Forekomst
Atrieflutter er på langt nær så vanlig som atrieflimmer. Flutter kan forekomme nyfødte, barn og unge, men de fleste som rammes, er eldre, og ofte har de KOLS eller annen samtidig hjertesykdom. De epidemiologiske dataene er sparsomme, gamle og usikre. Menn er rapportert å rammes oftere eller tidligere enn kvinner. En amerikansk rapport fra år 2000 beregnet at 88 pasienter ble innlagt i sykehus med nyoppdaget flutter, per 100 000 innbyggere per år, men mange flutterpasienter blir verken innlagt eller diagnostisert. Mange pasienter med atrieflimmer kan periodevis også ha flutter, særlig hvis de bruker flimmerforebyggende medisin.
Diagnostikk og utredning
Flutterdiagnosen stilles ved hjelp av EKG, som må tas under anfall. Den helt regelmessige raske forkammerrytmen er diagnostisk. Forkammerrytme mellom 100 og 240 slag per minutt kalles atrietakykardi, eller har utspring i sinusknuten (sinustakykardi). Ved sjeldnere anfall brukes langtids EKG-registrering, håndholdt opptaker eller pulsklokke. Ved mer dramatiske anfall kan man bruke en liten innoperert rytmeovervåker (ILR). Man ser de karakteristiske, helt regelmessige flutterbølgene i noen av EKG-avledningene. Hjertet bør undersøkes med ultralyd (ekko-dopplerundersøkelse), og en må vurdere risikoen for at kransåresykdom kan ligge bak.
Komplikasjoner
Tromboembolisme
På samme måte som ved atrieflimmer, øker atrieflutter faren for at det dannes blodpropp i hjertet, og at den kan løsne og seile med blodstrømmen til den kiler seg fast og gir hjerneslag eller skader andre organer (tromboembolisme).
Farlig rask puls
Hvis en anstrenger seg fysisk når flimmer- eller flutteranfall pågår, vil ledningssystemet slippe flere impulser ned til hovedkamrene, og pasienten kan bli svært medtatt med blodtrykksfall og tungpust.
Hjertesvikt
Hvis pulsen vedvarende er for rask, kan det på sikt utvikles hjertesvikt. Faren øker ved puls over 110 per minutt, men dersom hjertet allerede er svekket, vil grensen være lavere.
Forebygging
Alt som skader hjertet, øker faren for flimmer og flutter: høyt blodtrykk, overvekt, diabetes, høyt stoffskifte og naturligvis all annen hjertesykdom. God behandling av disse tilstandene er derfor viktig. Ved hjertekirurgi legges nå snittene slik at risikoen for å lage flutterkretser blir minst mulig.
Behandling
Stoppe anfallene
Medisiner intravenøst kan iblant stoppe anfall, men de godkjente er lite effektive og brukes ikke ofte.
Pacemakerteknikk: En pacemaker som har ledning til et forkammer, kan programmeres til midlertidig å gi en serie raske stimuli (raskere enn flutteren), og i mange tilfeller kan de bryte flutteren. Andre ganger utløser pacingen kortvarig atrieflimmer, som i regelen slukner av seg selv. Denne behandlingen må imidlertid gis på et pacemakersenter. Prinsippet utnyttes oftere hos pasienter som har midlertidige pacemakerledninger på intensivavdelingen etter hjertekirurgi.
Elektrokonvertering: Den mest effektive metoden er elektrokonvertering. Pasienten må være i kortvarig narkose, og et strømstøt gjennom hjertet vil nesten alltid normalisere hjerterytmen. Elektrokonvertering beskytter dessverre ikke mot tilbakefall.
Bremse pulsen under anfall
Dette gjøres bare når anfallspulsen er plagsomt rask. Her brukes medisiner som bremser hjertets ledningssystem, først og fremst AV-knuten. Det gjelder betablokkere og kalsiumantagonister. De tas gjerne fast, slik at de virker allerede fra anfallet starter, men de bremser også den normale pulsen, så det blir en avveining mellom anfallshyppighet, -varighet og plager, og eventuelle bivirkninger.
Helbrede
Ablasjon av atrieflutter: kateteret trekkes fra tricuspidalklaffen over eggen mot nedre hulvene (VCI) og lager en "brennelinje" som bryter arytmisirkelen i høyre forkammer.
Kateterablasjon: I likhet med alle andre arytmier som skyldes sirkelstrøm (reentry), kan kateterablasjon helbrede atrieflutter. Med radiobølger (radiofrekvensenergi) eller fryseteknikk lager en arrpunkter som danner en isolerende linje som bryter sirkelstrømkretsen. Ved typisk atrieflutter er det over festet til klaffen mellom høyre forkammer og hovedkammer (trikuspidalklaffen). Inngrepet gjennomføres som regel raskt, det er svært høy suksessrate og sjelden komplikasjoner. Hos de som har både flimmer og flutter, trengs det imidlertid et langt mer omfattende inngrep.
Forebygge blodpropp
Blodfortynningsbehandling (antikoagulasjon) anbefales etter de samme retningslinjene som for atrieflimmer. Behandlingen gis til risikopasienter, det vil si eldre og de med annen hjerte-karsykdom, diabetes eller tidligere hjerneslag, ut fra de såkalte CHA2DS2-VASc-retningslinjene.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.