Armen er lemmet som danner en forbindelse med kroppen (truncus) via skulderens ledd og muskler.

Hos aper og mennesker er forlemmene utviklet til armer, det vil si til arbeidsorganer som kan gripe, holde fast og bearbeide gjenstander. Men det er kun hos mennesket at armene har blitt helt frigjort fra arbeidet med å transportere kroppen omkring. De store apene, som i forhold til menneskene har lange armer og korte ben, bruker i stor grad armene som bevegelsesorganer, både under klatring i trærne og som støtte under gange på bakken.

Hos mennesket spiller armene også en stor rolle for balansen, både i stående stilling og under gange og løp. Hos folk som har vanskelig for å gå, kan armene overta noe av bevegelsen ved bruk av stokk eller krykker.

I anatomisk forstand omfatter armen strengt tatt bare overarm (brachium) og underarm (antebrachium), men fordi armens funksjon er å bevege hånden, og den selv beveges i skulderen, blir også skulder og hånd kort omtalt her. Skulder, overarm, underarm og hånd kalles under ett for overekstremiteten, som kommer til syne hos fosteret allerede i løpet av femte svangerskapsuke. Skjelettet har mange prinsipielle likheter med underekstremiteten (benet).

Skulderen danner leddforbindelsen mellom armen og kroppen. Selve skulderskjelettet består av kragebenet (clavicula) og skulderbladet (scapula), som er forbundet til overarmen med et kuleledd. Skulderens muskulatur bidrar dels til armens og skulderens bevegelse, dels til å feste overarmen til skulderbladet. Vi skiller mellom skulderleddet (articulatio humeri) som er forbindelsen mellom overarmsbenet og skulderbladet, og skulderbuen som danner forbindelsen mellom skulderbladet og kravebenet. Bevegelser i skulderleddet gjør det mulig å føre armen ut fra kroppen, mens skulderbuebevegelser blir en slags rotasjon av skulderen, som når vi holder "hendene i bukselommen".

Armhulen (axilla) ligger under skulderleddet. Her passerer de store kar- og nervestammene mellom kroppen og armene.

Overarmen består av én knokkel: overarmsbenet (humerus). Det øverste leddhodet (caput humeri) er en halvkule som er vendt litt inn mot kroppen og danner ledd med skulderbladet. Leddet har en kort hals (collum humeri), hvor vi finner to benknuter (tuberculum majus & minus) som er feste for noen av skuldermusklene (rotatormansjetten).

Formen på leddhodet tilsier at overarmsbenet kan beveges i alle retninger. Det er kroppens mest bevegelige ledd. Det nedre leddhodet er både valse- og kuleformet og danner albueleddet sammen med knoklene i underarmen. På hver side av leddflaten finner vi den indre og ytre albueknoken (epicondylus medialis & lateralis) som kan kjennes under huden, og som danner feste for muskler til underarmen og hånden.

Underarmens skjelett består av to knokler: albuebenet (ulna) og spolebenet (radius). Man kan kjenne kanten av albuebenet fra albuespissen og ned til håndleddets lillefingerside. Spolebenets kant kan man kjenne på tommelfingersiden. Når man skal angi sted på underarmen, bruker man ofte betegnelsen ulnart og radialt. Beliggenheten på underarmens for- og bakside beskrives med ordene volart og dorsalt etter de latinske betegnelsene for håndflaten (vola manus) og håndbaken (dorsum manus). Albuebenet er forsynt med et kroklignende fremspring (olecranon). Dette griper om den valseformede leddflaten på overarmsbenet (trochlea humeri) og danner dermed et hengsel- eller skrueledd i albuen.

Spolebenet er forbundet med overarmsbenet i et kuleledd og med albuebenet i to dreieledd, ett ved albuen og ett ved håndleddet. Ved hjelp av disse leddene kan spolebenet beveges til både å rotere og krysse over albuebenet, slik at hånden kan dreie med håndflaten vendt fremover eller bakover, og samtidig følge albuebenets bevegelser i albueleddet. Når håndflaten vender fremover eller oppover (supinasjon), er underarmsbena parallelle. Når håndflatene vender bakover eller nedover (pronasjon), krysser spolebenet over albuebenet. Når armen henger passivt ned, inntar de to bena en mellomstilling.

Hånden (manus) er overekstremitetens ytterste del. Den består av håndroten (carpus), mellomhånden (metacarpus) og de fem fingrene (phalanges). Hånden tilsvarer forlemmene hos virveldyrene. Hos menneskene kan imidlertid tommelfingeren vendes mot de andre fingrene (opposisjon), hvilket gjør menneskehånden til et fullkomment gripe-, føle- og arbeidsredskap. De fleste mennesker er høyrehendte, det vil si de bruker høyre hånd med langt større sikkerhet og presisjon enn venstre. Som oftest er høyre arm både lengre og sterkere enn venstre. Hos venstrehendte er høyre hjernehalvdel dominerende, og deres venstre arm er gjerne lengst.

I skulderen beveger overarmen seg omkring tre akser som står vinkelrett på hverandre:

1) fremover og bakover (fleksjon/ekstensjon, også kalt anteversjon/retroversjon), rundt en horisontal akse i frontalplanet,

2) ut fra og inn mot kroppen (abduksjon/adduksjon), rundt en horisontal akse i sagittalplanet,

3) innover- og utoverrotasjon rundt overarmens lengdeakse. I albueleddet foregår strekk og bøy av underarmen, foruten vridning sammen med hånden (supinasjon/pronasjon).

Underarmen bøyes av kraftige muskler. Den tohodete armbøyeren (musculus biceps brachii) har et langt og et kort hode som begge springer ut fra skulderbladet og fester seg på spolebenet; den kan også føre armen fremover, samtidig som den virker som en supinator for underarmen. Under bicepsmuskelen ligger den dype armbøyemuskelen (musculus brachialis). Den springer ut fra selve overarmsbenet og fester seg på albuebenet. Den kan derfor bare bøye underarmen. Fra underarmssiden hjelper overarmsspolebensmuskelen (musculus brachioradialis) til med å bøye albueleddet. Strekkmuskelen på baksiden av overarmen har tre hoder (musculus triceps brachii): ett langt springer ut fra skulderbladet, mens to korte har utspring på selve overarmsbenet. Det lange hodet kan føre armen bakover i skulderleddet (retroversjon). Alle de tre hodene forener seg i en bred sene som fester seg på albuen (olecranon), slik at underarmen kan strekkes i albueleddet. Mellom denne og huden ligger en liten slimpose (bursa) som beskytter senen og knokkelen mot direkte trykk.

Underarmsmusklene kan deles i to grupper: bøyemuskler og strekkemuskler til håndledd og til fingerledd. Bøyemusklene ligger på underarmens volarside (håndflateside). De fleste går ut fra den indre albueknoken (epicondylus medialis) på overarmsbenet. De tilsvarende strekkemusklene ligger på underarmens dorsalside (håndryggside), de fleste går ut fra overarmsbenets ytre albueknoke (epicondylus lateralis). Musklene kan igjen deles inn i overflatiske, dype, korte og lange. I underarmen finnes det dessuten muskler som får hånden til å dreie (pronasjon/supinasjon).

En stor del av bevegelsene i håndleddet og fingerleddene skjer ved hjelp av underarmsmusklene. De er utstyrt med lange sener som går under sterke bånd rundt håndleddets for- og bakside. Senene fester seg på håndrotsknokler, mellomhåndsknokler og fingerknokler. Håndmusklene som kommer fra underarmen kalles lange muskler. I selve hånden finnes det korte muskler som bare beveger fingrene.

Armen får blodtilførsel fra kravebenspulsåren (arteria subclavia), som går mellom kravebenet og øverste ribben. Den fortsetter gjennom armhulen (axilla) som arteria axillaris og ned langs overarmens innside (arteria brachialis). Her kan pulseringen fra arterien kjennes, og en arterieblødning nedenfor dette stedet kan reduseres ved å presse åren mot overarmsbenet, for eksempel ved en stram omsnøring (tourniquet). Ved albuen deler arterien seg i to grener: arteria ulnaris som følger albuebenet, og arteria radialis som følger spolebenet. Arteria radialis kommer frem til overflaten ved håndleddets tommelfingerside. Her kan man føle pulsen ved å trykke arterien lett mot spolebenet. I håndflaten har de to arteriene bueformede forbindelser (anastomoser), med blodkar ut til fingrene.

Armens dype vener, som fører blodet tilbake til hjertet, følger nesten over alt arteriene og deres forgreninger. Når kroppen vil kvitte seg med overskuddsvarme, ledes mye av blodet gjennom det overflatiske venenettet i underhuden. Dette kan sees tydelig på håndbaken og underarmen (store årer når det er varmt, små/usynlige årer når det er kaldt). Fra disse venene kan det tas blodprøver, og her gis også de fleste innsprøytningene i blodet.

Lymfekarene fra hånden og underarmens ytre bløtdeler løper også i underhuden. Ved betennelsestilstander kan de bli synlige som røde striper i huden (lymfangitt).

De nervene som forsyner armen, har alle både sensoriske fibrer (følenerver) og motoriske fibrer (bevegelsesnerver). De kommer fra armnervefletningen (plexus brachialis) som går ut fra ryggmargens nedre halsparti (segmentene C5-T1) og danner tre primærstrenger. Hver av dem deler seg i en fremre og bakre del, slik at det av de tre primærstrengene dannes seks sekundærstrenger; tre foran og tre bak.

De tre bakre sekundærstrengene forener seg til en felles bakre streng (fasciculus dorsalis). To av de fremre sekundærstrengene forener seg til en ytre streng (fasciculus lateralis), mens den indre, fremre sekundærstrengen forblir separat (fasciculus medialis). Disse tre sekundærstrengene (fasciklene) omgir armhulearterien (arteria axillaris), og de får sine navn etter beliggenheten i forhold til den.

Av armnervefletningen dannes det altså tre hovednerver:

Fasciculus dorsalis (posterior) fortsetter som nervus radialis. Dette er armens største nerve. Den løper på baksiden av overarmen mellom deler av muskelen her og avgir både sensoriske og motoriske fibrer til denne. Den avgir også en nerve til armhulen (nervus axillaris), og passerer albueleddet foran den ytre albueknoken. I underarmen forsyner den de musklene som strekker håndleddet og fingrenes ledd.

Nerven kan skades ved brudd på overarmsbenet og ved skader i albuen. Også trykk på nerven kan føre til skade, for eksempel ensidig bruk av krykker i armhulen. Ved en høytsittende skade ser man et symptom som på engelsk kalles «drophand». Hånden henger da slapt ned fordi pasienten ikke kan strekke håndleddet og fingrenes grunnledd. Evnen til å dreie håndflaten opp og gripe med hånden er også redusert. Ved en lavtsittende skade er det bare evnen til å strekke fingrene som er redusert.

Fasciculus medialis avgir, foruten viktige nerver til hudområdene på innsiden av armen, også nervus ulnaris. Den løper langs innsiden av overarmen, passerer bak mediale (indre) albueknoke, og fører motoriske fibrer til flere mindre muskler i hånden, spesielt på lillefingersiden, samt sensoriske fibrer fra fjerde (noen ganger også tredje) til femte finger. Hvis nerven skades (den er spesielt utsatt i albueregionen), sees symptomet «klohånd», med rette fingergrunnledd og bøyde midtledd, spesielt for fjerde og femte finger. Tommelfingeren kan ikke presses inn mot de andre fingrene.

Fasciculus medialis avgir også fibrer til nervus medianus som fortsetter fra innsiden av overarmen nedover underarmens bøyeside. Den passerer under håndleddsligamentet (retinaculum flexorum) sammen med fingrenes bøyesener. I denne håndleddskanalen (canalis carpi) er det temmelig trangt, og nerven kan derfor klemmes dersom det ved overbelastning oppstår betennelser med opphovning her (seneskjedebetennelse), eller blødning ved skader. Dermed nedsettes kraften i en rekke av håndens muskler. Følsomheten i første til fjerde finger reduseres. Det oppstår et såkalt canalis carpi-syndrom (se også leddgikt). Nerven er derfor spesielt utsatt i håndleddsregionen.

Ved en høytsittende skade vil tommelfingerens bevegelighet bli redusert. Det blir muskelsvinn (atrofi), og tommelfingerballen avflates. Dessuten kan pasienten ikke bøye andre og tredje finger. Ved forsøk på å knytte hånden, inntar fingrene en stilling som ved «edsavleggelse», fordi bare fjerde og femte finger kan bøyes (de forsynes av nervus ulnaris). Tommelfingeren greier likevel ikke å nå bort til lillefingeren. Nervus medianus mottar også fibrer fra fasciculus lateralis.

Fasciculus lateralis danner også nervus musculocutaneus. Den løper på overarmen mellom de to bøyemusklene der, som den sender motoriske fibrer til. Dessuten sender den sensoriske fibrer til huden på overarmens utside. Hvis nerven skades, kan pasienten ha vansker med å bøye armen i albuen. Huden i de områdene den forsyner, blir mer eller mindre følelsesløs.

Sykdommer i armen er i hovedsak lidelser i sener, muskler og nerver (brachialgi). Armbrudd skjer især i spolebenets distale ende, da denne knokkelen er fastere forbundet med hånden enn hva albuebenet er.

Overanstrengelse av underarmsmusklene ved langvarig, ensformig muskelbruk eller uheldige arbeidsstillinger kan forårsake betennelser (seneskjedebetennelse). Ofte er yrkesgrupper utsatt hvor hånden brukes til å skru med. Også sportsutøvere kan ofte skade både hender og armer. Irritasjon av slimposen over albuespissen kan gi opphovning, (bursitt).

Mange nervelidelser kan gi symptomer fra muskler og nerver i armen, men symptomene er som regel mer uttalte for musklene i hånden. Lidelser i blodkarene sees sjeldnere enn i bena, og gir dessuten svakere symptomer. Smerter i armen kan også opptre ved sykdommer i andre organer. Skade i halsvirvelsøylen kan føre til smerter i armen og svekkelse av muskulaturen i arm og hånd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.