Cellemembran, membran som avgrenser cellen mot omgivelsene (yttermembran), kjernen mot cytoplasma (kjernehylster), eller organellene mot cytosol (organellemembran). Betegnelsen cellemembran henviser ofte bare til yttermembranen.

Cellemembranen består av to lag amfipatiske lipider og av proteiner. I tillegg finnes forskjellige sakkarider koblet til lipidene og proteinene i membranene. Membranlipidene har en kort, polar del som lett blandes med vann (et «vått» eller hydrofilt hode) og en lang, apolar del som ikke blandes med vann (en «fet» eller hydrofob hale). De ligger i to lag med de to hydrofile hodene ut mot vannet på ut- og innsiden av membranen og de hydrofobe halene inn mot membranens midtdel. Denne to-molekyllag (7 nm) tykke filmen er en effektiv barriere mot passasje av ioner og polare molekyler. Innleirede membranproteiner utfører en lang rekke av funksjonene knyttet til membranen.

Mange proteiner går tvers gjennom membranen. Sakkaridene er koblet til den delen av proteinet som finnes på utsiden av cellen. Molekylene forflytter seg hele tiden i forhold til hverandre ved diffusjonsbevegelser tilsvarende dem vi har mellom molekylene i gass og væske, men bare sidelengs i membranplanet. Bevegelsen kalles derfor lateral (sidelengs) diffusjon. Sidelengs flytting er viktig bl.a. for at membranmolekylene skal fordeles likt til dattercellene ved celledeling, og for at nydannede bestanddeler av membranen fordeler seg utover celleoverflaten fra det stedet hvor de settes inn i membranen. Membranen kan altså beskrives som en to-molekyllag tykk flytende lipidhinne med innleirede proteiner drivende rundt som «isfjell».

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.