Aterosklerose.

Aterosklerose. Figuren viser skjematisk utviklingen av aterosklerose fra en normal arterievegg. Først dannes det «ateromatøse plakk» bestående av fettfylte makrofager (A). Når denne prosessen fortsetter, stimuleres ansamling av betennelsesceller fra blodet og glatte muskelceller fra åreveggens dypere lag (media) (B, C). Disse cellene produserer mellomcellesubstanser som dels forkalkes og bidrar til at åreveggen fortykkes og hulrommet for blodsirkulasjonen blir mindre (D). Skade av cellelaget som skiller den aterosklerotiske åreveggen fra blodet, vil raskt føre til blodlevring og eventuell tilstopping av blodårens hulrom (E).

Av /KF-arkiv ※.

Perifer arteriell sykdom er en sykdomstilstand med trange blodårer som gir nedsatt sirkulasjon, som oftest i beina. Sykdommen skyldes som regel aterosklerose (åreforkalkning).

Ved smerter i beina ved gange kalles tilstanden claudicatio intermittens. Hvis tilstanden også gir smerter ved hvile, kalles det kritisk iskemi. Ved kritisk iskemi kan det være fare for koldbrann (vevsdød) i beina.

Perifer arteriell sykdom i beina kalles i dagligtale ofte for ′røykebein′. Det skyldes at sigarettrøyking er en hovedårsak til aterosklerose.

Årsaker og risikofaktorer

Tilstanden er vanligvis forårsaket av aterosklerose (åreforkalkning), som er ansamlinger av fett, spesielt kolesterol, og betennelsesceller (hvite blodceller) i mellomstore og store arterier.

Ved aterosklerose oppstår det betennelse i arterieveggen, veggen blir tykkere og innsiden av blodåren blir trangere. Denne prosessen kan over tid føre til forsnevring eller tilstopping av arteriene slik at blodforsyningen blir nedsatt, og kan gi symptomer på grunn av iskemi.

Noen av de viktigste risikofaktorene for aterosklerose er røyking og diabetes.

Vaskulitt (betennelse i blodårer) er en sjeldnere årsak til perifer arteriell sykdom.

Symptomer

De vanligste symptomene er smerter i beina. Det er ikke alle som har symptomer på tilstanden.

Det er vanlig å gradere perifer arteriell sykdom etter alvorlighetsgraden: Hvis man bare har smerte ved gange, kalles det claudicatio intermittens, latin for ′vekslende halting′. Hvis man har smerter også ved hvile, kalles det kritisk iskemi.

Claudicatio intermittens

Ved moderat nedsatt blodsirkulasjon er symptomer avhengig av aktivitetsnivå. Ikke alle med perifer arteriell sykdom er så aktive at de får symptomer.

Symptomet er smerter i beina som kommer etter en viss tids gange. Smertene forsvinner i hvile og fremprovoseres raskere ved økt belastning, som ved økt fart eller gange i motbakke. Hvis man er ute og går, er det vanlig at man stopper opp litt når smertene kommer, og så fortsetter å gå når smertene har forsvunnet. Symptomene er oftest i leggen, men kan også forekomme i lår og baken alt etter hvilke arterier som er rammet.

Smertene skyldes produksjon av melkesyre gjennom anaerob forbrenning, fordi den nedsatte blodtilførselen gjør at muskulaturen ikke får nok oksygen. Det er denne opphopningen av melkesyre som gir smerte.

Kritisk iskemi

Koldbrann
Koldbrann er vevsdød og forråtnelse på grunn av manglende blodtilførsel. Koldbrann forekommer oftest på føttene, og skyldes som regel en betennelse i arteriene.
Av /Shutterstock.

Dersom blodforsyningen til beina blir veldig begrenset, kan man i tillegg få smerter i hvile. Dette kalles kritisk iskemi. Slike hvilesmerter kommer vanligvis i tærne og føttene når en ligger i sengen. Mange opplever at det hjelper å henge beinet utenfor sengen eller stå opp og gå litt. Tyngdekraften bidrar da til litt bedring av blodsirkulasjon og smertene kan avta.

Ved kritisk iskemi øker risikoen for arterielle sår eller koldbrann. Dette sees hyppigst på føttene. Koldbrann er vevsdød (nekrose) og forråtnelse på grunn av manglende blodtilførsel.

Diagnose

Diagnosen kan ofte stilles på bakgrunn av sykehistorie og klinisk undersøkelse.

Det er vanlig å måle såkalt ankel-arm-indeks. Det er en undersøkelse hvor man måler blodtrykket i armene og beina og sammenlikner disse. Det systoliske blodtrykket i anklene måles med et enkelt ultralydapparat (dopplerapparat) og deles så på det systoliske trykket i armen. Målinger utføres i begge anklene og resultatene vurderes som vist i tabellen.

Ankel-arm-indeks Betydning
over 1,4 Svært stive blodårer (inkompressible kar)
1,00-1,4 Normal
0,91-0,99 Grenseverdi
under 0,9 Perifer arteriell sykdom

Ankel-arm indeks vil bli lavere desto mer uttalte forandringer det er i arteriene og et ankeltrykk lavere enn 50 mmHg (millimeter kvikksølv) er ofte forbundet med kritisk iskemi.

Dersom tilstanden vurderes å være behandlingstrengende, vil neste skritt være å gjøre bildediagnostikk for å avklare hvilke arterier som er påvirket. Da benyttes ultralyd, CT-angiografi eller MR-angiografi.

Behandling

Angioplastikk med stent (endovaskulær behandling)
Eksempel på trombendarterektomi.
Øverste illustrasjon viser aterosklerose i en blodåre. Forandringene skrelles ut før blodåren sys igjen.

Behandlingen avhenger av hvor alvorlig tilstanden er. Vanlige tiltak er å redusere risiko for andre hjerte- og karsykdommer, slik som hjerneslag eller hjerteinfarkt. Det er også vanlig å oppfordre til trening for å bedre sirkulasjon i beina. I noen tilfeller er det nødvendig med kirurgi.

Redusere risiko for hjerneslag eller hjerteinfarkt

Årsaken til perifer arteriell sykdom er vanligvis aterosklerose, en sykdom som angriper alle deler av pulsårenettverket i kroppen. Dette er også risikofaktorer for både hjerneslag og hjerteinfarkt. For å redusere risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt og tidlig død er det viktig med røykeslutt, sunt kosthold, økt aktivitetsnivå og medisiner som reduserer risiko for komplikasjoner til aterosklerose: blodfortynnende og kolesterolsenkende medisin.

Høyt blodtrykk og diabetes må behandles på en tilfredstillende måte.

Trening

Hovedfokus for behandling ved claudicatio intermittens er å bedre gangdistanse og livskvalitet. Førstevalget er gangtrening, enten i form av egentrening eller organisert trening med fysioterapeuter. Man skal gå selv om det er smertefullt og presse seg helt til en må stoppe opp, deretter hvile til smertene avtar og repetere prosessen flere ganger. Ved regelmessig trening flere ganger i uken, vil en stor andel oppleve at gangdistansen øker.

Kirurgi

Dersom gangtrening ikke har effekt ved claudicatio intermittens, kan man forsøke med kirurgi. Ved kritisk iskemi tilbys som regel kirurgi, hvis forholdene ligger til rette for det. Valget står mellom endovaskulær behandling, kirurgisk rekonstruksjon av blodårer eller begge deler.

Endovaskulær behandling innebærer behandling av blodåresykdom fra innsiden av blodårene. Målet her er å øke diameteren i blodåren som er forsnevret. Dette kan gjøres ved å blokke dem ut med ballong (PTA – perkutan transluminal angioplastikk) og eventuelt holde dem åpne med stent.

Ved kirurgisk rekonstruksjon er det vanlig å skrelle ut forandringene i arterien (trombendarterektomi) eller bruke egen eller kunstig åre for å lage en ny vei for blodet forbi det tilstoppede området (bypass).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg