perifer arteriell sykdom

Ved moderat nedsatt blodsirkulasjon er symptomer avhengig av aktivitetsnivå. Ikke alle med perifer arteriell sykdom er så aktive at de får symptomer.

Symptomet er smerter i beina som kommer etter en viss tids gange. Smertene forsvinner i hvile og fremprovoseres raskere ved økt belastning, som ved økt fart eller gange i motbakke. Hvis man er ute og går, er det vanlig at man stopper opp litt når smertene kommer, og så fortsetter å gå når smertene har forsvunnet. Symptomene er oftest i leggen, men kan også forekomme i lår og baken alt etter hvilke arterier som er rammet.

Smertene skyldes produksjon av melkesyre gjennom anaerob forbrenning, fordi den nedsatte blodtilførselen gjør at muskulaturen ikke får nok oksygen. Det er denne opphopningen av melkesyre som gir smerte.

Dersom blodforsyningen til beina blir veldig begrenset, kan man i tillegg få smerter i hvile. Dette kalles kritisk iskemi. Slike hvilesmerter kommer vanligvis i tærne og føttene når en ligger i sengen. Mange opplever at det hjelper å henge beinet utenfor sengen eller stå opp og gå litt. Tyngdekraften bidrar da til litt bedring av blodsirkulasjon og smertene kan avta.

Ved kritisk iskemi øker risikoen for arterielle sår eller koldbrann. Dette sees hyppigst på føttene. Koldbrann er vevsdød (nekrose) og forråtnelse på grunn av manglende blodtilførsel.

Årsaken til perifer arteriell sykdom er vanligvis aterosklerose, en sykdom som angriper alle deler av pulsårenettverket i kroppen. Dette er også risikofaktorer for både hjerneslag og hjerteinfarkt. For å redusere risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt og tidlig død er det viktig med røykeslutt, sunt kosthold, økt aktivitetsnivå og medisiner som reduserer risiko for komplikasjoner til aterosklerose: blodfortynnende og kolesterolsenkende medisin.

Høyt blodtrykk og diabetes må behandles på en tilfredsstillende måte.

Hovedfokus for behandling ved claudicatio intermittens er å bedre gangdistanse og livskvalitet. Førstevalget er gangtrening, enten i form av egentrening eller organisert trening med fysioterapeut. Man skal gå selv om det er smertefullt og presse seg helt til en må stoppe opp, deretter hvile til smertene avtar og repetere prosessen flere ganger. Ved regelmessig trening flere ganger i uken, vil en stor andel oppleve at gangdistansen kan økes.

Dersom gangtrening ikke har effekt ved claudicatio intermittens, kan man forsøke med kirurgi. Ved kritisk iskemi tilbys som regel kirurgi hvis forholdene ligger til rette for det. Valget står mellom endovaskulær behandling, kirurgisk rekonstruksjon av blodårer eller begge deler.

Endovaskulær behandling innebærer behandling av blodåresykdom fra innsiden av blodårene. Målet her er å øke diameteren i blodåren som er forsnevret. Dette kan gjøres ved å blokke dem ut med ballong (PTA – perkutan transluminal angioplastikk) og eventuelt holde dem åpne med stent.

Ved kirurgisk rekonstruksjon er det vanlig å skrelle ut forandringene i arterien (trombendarterektomi) eller bruke egen eller kunstig åre for å lage en ny vei for blodet forbi det tilstoppede området (bypass).