Reisemedisin omfatter alle helseproblemer som er knyttet til at mennesker reiser, enten det gjelder ferier, arbeid eller migrasjon.

Graden av risiko ved en reise vil i stor grad avhenge av måten man reiser på og reisens varighet. Reiser med høy standard i storbyer medfører liten sykdomsrisiko. Ved turistreiser til etablerte turistområder der bostandarden er god, og reiseprogrammet ikke spesielt eventyrlig eller strabasiøst, er risikoen moderat. Høy risiko har ryggsekkturister utenfor allfarvei, sosialantropologer, langvarig utstasjonerte hjelpearbeidere, samt innvandrere som besøker sine opprinnelige hjemland.

Reisebyråer opplyser ofte at det ikke trengs vaksinasjon når det ikke er påbudt før innreise. Det er imidlertid en rekke vaksiner som er anbefalt for de fleste reisemål, og en del forholdsregler som bør tas.

I forbindelse med vaksinering før utenlandsreiser sørger man for å oppdatere vaksinene mot poliomyelitt, difteri, kikhoste og stivkrampe, ikke fordi det er særlig risiko for å få disse sykdommene under reiser, men for å holde immuniteten i befolkningen oppe. Etter fullvaksinering (tre doser) varer immuniteten i ti år. Alle som skal reise, anbefales oppdatering om de ikke har gyldige vaksiner mot sykdommene. Oppdateringen varer også i ti år. Afghanistan, Pakistan og Nigeria krever at poliovaksinen skal være satt mellom fire uker og tolv måneder før man forlater disse landene.

Det er også viktig å være beskyttet mot hepatitt A. Etter to doser er man sannsynligvis beskyttet resten av livet. De som er oppvokst i høyendemiske områder (Asia, Afrika og Latin-Amerika), vil ofte være naturlig immune mot sykdommen. Immuniteten varer hele livet. Dette kan testes med en blodprøve, men det mest praktiske vil oftest være å bare ta vaksinen.

Noen vaksiner er påbudt ved innreise eller arbeid i visse land: Gul feber forekommer i en rekke land mellom 15 grader nord og sør i Afrika og Sør-Amerika, samt Panama. Ved passkontrollen må man vise gyldig vaksinasjonsattest for gul feber. Spesielt strengt er det om man kommer fra et land med gul feber til et land som har mygg som kan overføre sykdommen, men som ikke har gul febervirus. Om det foreligger en kontraindikasjon mot gulfebervaksine (graviditet, alvorlig eggallergi, immunsvikt/immunsvekkende behandling) kan man få en fritaksattest for gulfebervaksine.

Ved pilegrimsreiser til Mekka (hajj) kreves det vaksinasjon mot meningokokk ACWY samt beskyttelse mot hepatitt A. Ved skoleopphold i USA er det forskjellig krav ved forskjellige skoler, som for eksempel dokumentert immunitet mot hepatitt B, meslinger og røde hunder.

Noen vaksiner er anbefalt for spesielle yrkesgrupper: vaksine mot hepatitt B til helsearbeidere og vaksine mot rabies til veterinærer og andre som skal håndtere levende pattedyr.

Ved langvarige og eventyrlige reiser under primitive forhold kommer noen vaksiner i tillegg: Vaksine mot japansk encefalitt (hjernebetennelse) anbefales dersom man skal være flere uker på landsbygda i Sørøst-Asia, spesielt Vietnam, Laos, Kambodsja, Myanmar og Sri Lanka. Nord for 15. breddegrad gjelder det bare fra mai til oktober. Vaksine mot tyfoidfeber anbefales om man skal oppholde seg i lengre tid under uhygieniske forhold. Vaksine mot kolera er helt nødvendig bare for helsearbeidere som skal arbeide ved en koleraepidemi. Vaksinen gir også beskyttelse mot noen stammer av enterotoksinproduserende Escherichia coli (LT-ETEC) som mange steder er en vanlig årsak til turistdiaré, men vaksinen kan ikke anbefales som en generell diarévaksine.

Det er ca. 30 prosent risiko for å få akutt diaré om man er på en to ukers ferie i Latin-Amerika, Afrika eller Asia (unntatt Japan). Det er ingen garanti å spise på en dyr restaurant. I koldtbordmat som har vært oppbevart ved for høy temperatur, kan bakterier ha formert seg. Noen toksiner kan være virksomme etter koking, men alle bakterier, virus og parasitter dør når temperaturen nærmer seg 100 °C.

Man bør unngå rå salat og tomater dersom man ikke selv kan sørge for skikkelig vasking og avtørking. Frukt med skall kan spises. Vannmeloner er dyrket på bakken, og de må vaskes før de skjæres opp. Østers spises rå, og de kan ofte inneholde tarmpatogene bakterier og virus (hepatitt A). Ikter og bendelorm overføres også ved rå matvarer.

Generelt er alt som er gjennomkokt eller gjennomstekt og som er servert rykende varmt, trygt å spise. Det samme gjelder ferske bakervarer.

Man bør ikke drikke vann fra springen, kun kokt vann og flaskevann. Ultrafiltrasjon kombinert med kjemisk desinfeksjon av vannet er også en mulighet.

Man kan også bli smittet ved å bade i forurenset sjøvann. Bading i ferskvann i Afrika gir betydelig risiko for schistosomiasis (bilharziose).

God håndhygiene er viktig for å unngå mat- og vannbåren smitte.

Malaria er den klart viktigste insektbårne sykdommen. Ved opphold i områder med betydelig risiko for malaria må man ta antimalariamedisiner. Man bør ha dekkende klær i tropene. Løse bomullsklær reduserer risikoen for bitt, samtidig som de beskytter mot solen og varmen. Bar hud bør smøres med myggrepellent med dietyltoluamid eller icaridin/saltidin. De fleste sykdomsvektorer stikker om natten, og man bør derfor sove under myggnett om man overnatter i malariaområder. Nettet beskytter mer effektivt om det er impregnert med permetrin eller deltametrin. Airconditioning hindrer malariamygg i å komme inn.

Beskyttelse mot insektbitt beskytter også mot borreliose, filariasis, leishmaniasis, rickettsiose og ca. 140 forskjellige infeksjoner med arbovirus (herunder denguefeber, gul feber og japansk B encefalitt), som alle er overført med leddyr. Noen bitt er giftige i seg selv, og mange får allergiske reaksjoner. I tillegg kan man få lokale infeksjoner i bittene.

Hiv-infeksjon utgjør en større risiko enn alle andre reiserisikoer til sammen. Et tjuetalls nordmenn pådrar seg hvert år hiv-infeksjon ved utenlandsreiser. Risikoen ved ett enkelt samleie er vanskelig å kvantifisere, smittsomheten hos de enkelte smittebærere kan variere fra nær 0 prosent til kanskje 50 prosent, blant annet avhengig av antall virus i blodet og eventuelle sårdannende kjønnssykdommer. Risikoen for å bli smittet vil derfor mangedobles om man har flere hiv-positive partnere enn om man bare har én hiv-positiv partner. Kondom reduserer risikoen, men neppe mer enn 90 prosent. Dersom man har tilfeldig sex, må man bruke kondom.

Hjertesykdom er den hyppigste årsaken til behov for medisinsk hjelp under reise. Hvis man blir tungpusten i hvile eller ved små anstrengelser, kan det være farlig å fly. Brystsmerter eller tung pust kan oppstå under flyreiser fordi oksygentrykket i flyet tilsvarer trykket ca. 2500 meter over havet. Det forekommer imidlertid bare ett hjertedødsfall per 3,2 millioner flyreiser.

Saltfattig mat og ekstra oksygentilførsel på flyet kan bestilles et døgn før avreise.

Influensa er et helårsproblem i tropene, og lungesyke bør derfor sørge for gyldig influensavaksine uansett når på året de reiser. Pneumokokkvaksine anbefales for personer over 65 år og med kronisk lungesykdom, hjertesykdom og diabetes.

Uregelmessige måltider, uvant mat, tidsforskyvning, endret fysisk aktivitet og infeksjoner fører til endret insulinbehov. Man må ha med seg det man trenger for hele oppholdet av medisiner, sprøyter og måleutstyr, samt sukkerbiter. Insulin kan oppbevares i romtemperatur. Ved vanskelig regulerbar diabetes bør reiselederen informeres. Vedrørende tidsforskyvning: Tabletter tas til vanlig klokkeslett, lokal tid. Insulindosen må korrigeres dersom det er mer enn fem timers tidsforskyvning.

Noen land har restriksjoner mot arbeidstillatelse og langtidsopphold for hiv-positive, og krever negativ hiv-test.

Med moderne hiv-behandling vil hiv-positives immunforsvar være tilnærmet normalt, og for dem som får vellykket behandling byr ikke hiv-infeksjonen i seg selv på spesielle problemer ved reiser.

Vaksiner er enda viktigere for hiv-positive enn for andre. I tillegg til difteri-, stivkrampe-, poliomyelitt- og hepatitt A-vaksine anbefales influensa- og pneumokokkvaksine. De fleste levende vaksiner (BCG-vaksine, levende orale vaksiner mot tyfoidfeber og polio) skal ikke gis til hiv-positive. Hiv-positive kan likevel få gul feber- og MMR-vaksine om immunforsvaret er normalt

Eldre skal ha de samme vaksinene som unge, men mange eldre har ikke fått barnevaksinene og må ha to doser av difteri-, stivkrampe, kikhoste og poliovaksine før avreise samt en dose et år senere.

Eldre mennesker har mye mindre å gå på enn unge når det gjelder væske- og elektrolyttbalansen, og de har dårligere nyrefunksjon. De som bruker vanndrivende midler, har lite vann å miste. En kraftig diaré kan derfor være farlig, og mat-, vann- og håndhygiene blir ekstra viktig.

Eldre har nedsatt svettekapasitet, og dermed økt risiko for heteslag. Det er økt risiko for blodpropp ved lange flyreiser. I tillegg kommer eventuelle sykdommer som hjertesykdom, lungesykdom og diabetes. Ved høy temperatur øker normalt hjertets minuttvolum, og det kan være et problem ved hjertesvikt. Malaria har mye høyere dødelighet hos eldre enn hos unge.

Reiseforsikringen gjelder ikke hvis det kan dokumenteres at det har vært uforsvarlig å reise, som vil si dersom det var mer enn 50 prosent risiko for at en kjent sykdom ville gjøre seg gjeldende under reisen.

Flyforbud praktiseres ulikt i forskjellige flyselskap, vanligvis en uke etter større operasjoner og to uker etter hjerteinfarkt. Etter hjerneslag anbefales det ikke å reise med fly før etter 7–10 dager. Personer som har hatt hjerneslag, bør ha ledsager på den første flyreisen etter slaget, da de kan bli uklare.

I utgangspunktet bør man vente med å ta med barn på veldig eksotiske steder til det minste barnet er fire-fem år. Den største faren for barn på reise er akutt diaré, så det er ekstremt viktig med god mat-, vann- og håndhygiene. Barn skal ikke ha stoppende midler, væsketapet skal erstattes med sukker-saltløsning (oral rehydration solution, ORS). Coca-Cola regnes ikke lenger som en god rehydreringsvæske. For barn som fortsatt dier er morsmelk er den beste ORS, og også den beste måten å forebygge akutt diaré på.

Barn plages mer av varme enn voksne, og de må derfor få lov til å drikke rikelig. De er utsatt for småskader og dermed sårinfeksjoner, så man må ha med plaster og væske til å rense sår med, for eksempel klorheksidin. Huden er mer utsatt for solforbrenning enn hos voksne.

Et raskere utført basisvaksinasjonsprogram må planlegges i god tid. Før opphold i områder med hepatitt A bør alle barn over ett år ha hepatitt A-vaksine for å unngå at de sprer hepatittsmitte når de kommer hjem til Norge. Dette er spesielt viktig når det gjelder innvandrerbarn fra fattige land. I og med at hepatitt B er innført i barnevaksinasjonsprogrammet kan man overveie å gi kombinasjonsvaksine mot hepatitt A og B til barn født før 1. november 2016.

Barn skriker ofte på fly, både på grunn av dårlig søvn (støy, vibrasjon, tidsforskyvning) og trykkforholdene i ørene. Dersom barnet skulle bli alvorlig sykt, er man ikke alltid garantert at det finnes en god pediatrisk avdeling i nærheten.

I sydlige land er det økt risiko for fosterskadelige infeksjoner, for eksempel toksoplasmose og CMV-infeksjon . Malaria og tyfoidfeber er farligere for gravide enn for andre, og fører ofte til spontanabort. Ved høy feber er det fare for overoppheting av fosteret, da fostertemperaturen er ca. 1 °C høyere enn morens. Fosteret kan også bli overopphetet ved stekende sol mot en gravid mage.

Gravide skal ikke ha levende vaksiner.

Lange flyreiser og graviditet gir hver for seg økt risiko for blodpropp, og i kombinasjon blir risikoen betydelig. Det er derfor viktig at gravide går mye under flyreise. Ifølge IATAs (International Air Transport Association) retningslinjer kan gravide reise med fly inntil svangerskapsuke 36. I uke 36 og 37 er kun fire timers flyreise uten mellomlanding tillatt. Fra og med uke 38 er det ikke lov å fly.

Noen reisesyke har nytte av stikkpiller med antihistaminer.

Jet-lag er en forstyrrelse i døgnrytmen som følge av tidsforskyvning, særlig ved vest–østreiser. Melatonin (ikke tilgjengelig i Norge) synes å forkorte tiden før man får normalt søvnmønster og normal energi.

Svette er kroppens viktigste varmereguleringsmekanisme. For at denne mekanismen skal virke, trenger man vann, og i varme strøk er vannbehovet mye større enn i Norge. Saltbehovet er størst før man er akklimatisert. Saltmangel kan gi hovne hender og føtter, og besvimelsestendens, og er ikke ufarlig. Tørste er ikke noen fullgod indikator på graden av uttørring. Appetittløshet, søvnighet, økt puls, svimmelhet og hodepine kan være symptomer på uttørring. Hvis man har mørk eller sparsom urin, bør man drikke én liter vann etter at tørsten er slukket. Løse, dekkende bomullsklær gjør at man holder seg kjøligere i solen enn om man har bar hud.

Symptomer på høydesyke er kvalme og hodepine. De farligste komplikasjonene er hjerneødem og lungeødem. Det viktigste tiltaket for å unngå høydesyke er akklimatisering, ved ikke å stige mer enn 300 høydemeter per dag i høyder på mer enn 3000 meter over havet. Acetazolamid 500 mg/døgn kan enten brukes som behandling eller som forebyggelse av høydesyke.

Det er viktig å skaffe seg opplysninger om forholdene i de enkelte land. Utenriksdepartementets websider har detaljert informasjon om sikkerhet i de forskjellige land, og en egen side til bruk under kriser. Har man tilgang til internett kan man hente ut opplysninger underveis.

Man bør holde seg unna større folkeansamlinger ved politisk uro. Når det gjelder daglig kriminalitet er første bud å ikke bli overstadig beruset.

Stort sett trenger man bare å ha med de medisinene man vanligvis bruker, foruten plaster og sårrensemiddel. Ved reiser der man vil være langt unna medisinsk hjelp, kan det være aktuelt å ha med seg antibiotika og syutstyr.

Midler for å stoppe diaré skal kun brukes i nødsfall, som for eksempel ved buss- eller flyreiser, ellers bør diareen få gå sin gang. Kulltabletter skal ikke brukes, de hjelper ikke mot diaré, og de kan redusere effekten av andre medisiner. Tabletter med melkesyrebakterier har ingen dokumentert effekt. Det kan lønne seg å ha med stoppende midler for å kunne gjennomføre for eksempel bussturer.

Hvilken malariamedisin man skal bruke, avhenger av hvor man skal reise.

Livsviktige medisiner som insulin, prednisolon, tyroksin og warfarin bør finnes i hotellsafen, og under reisen bør man ha slike medisiner i håndbagasjen.

Det er sjelden anbefalt å ha med egne sprøytespisser, dersom man ikke selv er helsearbeider, da det kan føre til problemer ved grensepasseringer. Man må heller ikke ha med seg sterke smertestillende medikamenter uten legeattest på at man er avhengig av disse medisinene.

Alle medisiner man har med, skal være i originalpakning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.