Kalsium, metallisk grunnstoff, kjemisk symbol Ca, atomnummer 20. Kalsium er et av de grunnstoffene det finnes mest av i jordskorpen.

Rent (metallisk) kalsium er svært reaktivt. I naturen finnes kalsium derfor bare som ulike kjemiske forbindelser (salter, mineraler) og særlig i form av kalsiumkarbonat (CaCO3). Kroppen inneholder 1–1,5 kg kalsium, mesteparten i skjelettet i form av hydroksylapatitt, et mineral som inneholder fosfat i tillegg til kalsium. Kalsium finnes dessuten i alle celler, blod og vevsvæsker.

Kalsiumioner (Ca++) har en viktig rolle som aktivator for enzymer både i og utenfor cellene. Konsentrasjonen av Ca++ er derfor nøye regulert. Blodet inneholder en konsentrasjon av kalsium på ca. 2,5 mmol per liter, omtrent halvparten av dette er i form av frie kalsiumioner, Ca++. Reguleringen av Ca++-konsentrasjonen i blodet er et komplisert samspill mellom parathyreoideahormon, kalsitonin, kalsitriol (aktivt vitamin D) og kalsiuminnholdet i kosten. Vitamin D er nødvendig for opptak av Ca++ fra tarmen. Når utskillelsen av kalsium overstiger tilførselen, vil kroppen tære på kalsiumlagrene i skjelettet for å opprettholde konsentrasjonen av Ca++ i blodet. Parathyreoideahormon øker Ca++-frisettingen fra benvev, og kalsitonin hemmer den.

Anbefalt tilførsel av kalsium er 0,5-1 gram per døgn og dekkes normalt av kosten. Ved kalsiummangel (kalkmangel) kan tilskudd gis i form av lettløselige salter, f.eks. kalsiumglukonat og kalsiumlaktat. I tillegg er det hensiktsmessig å gi tilskudd av D-vitamin for å sikre at Ca++ blir tatt opp fra tarmen.

Inne i cellene er Ca++ bundet til celleorganeller, først og fremst til endoplasmisk retikulum (i muskelceller sarkoplasmisk retikulum) og til mitokondrier. Konsentrasjonen av fritt Ca++ intracellulært er derfor svært lav (under 0,1 mikromol per liter). Frisetting av bundet Ca++ tjener som signal for å sette i gang celletypiske prosesser som kontraksjon av muskelceller, utskillelse av hormoner fra endokrine celler og nevrotransmittere fra nerveceller. Ca++ er også et viktig signal i forbindelse med genaktivering og proteinsyntese. Ca++-frisettingen inne i cellene utløses når cellemembranen depolariseres. Depolarisering fører til aktivering av spenningsstyrte kalsiumkanaler som slipper små mengder Ca++ inn i cellen (trigger Ca++). Dette utløser så Ca++-frisetting fra intracellulære lagre slik at fritt Ca++ i cellen øker fra mindre enn 0,1 mikromol per liter til ca. 10 mikromol per liter. Resultatet er en aktivering av Ca++-avhengige enzymer, bl.a. proteinkinaser. Ca++-signalet brytes ved at Ca++ bindes (sekvesteres) eller transporteres ut av cellen igjen ved prosesser som krever energi. I nerveceller finnes det også reseptorstyrte Ca++-kanaler som antas å være av spesiell betydning for sammenhengen mellom nevronal aktivitet og nervesystemets utvikling og modulering.

Økning av intracellulære Ca++-konsentrasjoner ut over det normale antas å være en viktig årsak til celledød. Ca++ i blodet er bl.a. viktig for blodets koagulasjon.

Unormalt lav konsentrasjon av Ca++ i blodet kalles hypokalsemi, og unormalt høy konsentrasjon kalles hyperkalsemi. Muskelkramper (tetani) er typisk for lavt Ca++-innhold. Muskelsvakhet og slapphet er typisk for hyperkalsemi. Dette skyldes at ekstracellulært kalsium i seg selv stabiliserer cellemembranene og hemmer innstrømmingen av kalsium i cellene. Denne egenskapen kan utnyttes terapeutisk, bl.a. i behandlingen av anafylaktiske reaksjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.